I sitt viktigste løp til nå i karrieren fikk Hedda Hynne det tøft på oppløpet, ble forbiløpt og måtte ta til takke med en syvendeplass. Dermed går morgendagens finale på 800 meter uten norsk deltaker
– Det blir en veldig kjip semifinale, men det er «risken» når vi har taktikken vi har. Vi er avhengig av at noen andre setter tempoet, så det blir litt reinere. I dag ble det et veldig fysisk løp. Det er veldig tungt. Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer å gå på med, for det åpner seg opp en mulighet der, men det er litt tungt, sier en ærlig Hynne til NRK.
På den første runden var Hynne involvert i litt knuffing, men fikk til slutt plassen hun ønsket inne ved lista. Den første runden gikk på 61.57, en ikke altfor tøff åpning. Hynne lå fint til på en femteplass, men da tempoet ble skrudd opp klarte ikke Skiens-kvinnen å følge teten med jamaicanske Natoya Goule.
– Det er en kamp
Hynnes tid på 2.02,38 var heller ikke sterk nok til avansement.
TØFFE TAK: Hedda Hynne i kamp mot Halimah Nakaayi fra Uganda (f.v.), Natoya Goule fra Jamaica, Noélie Yarigo fra Benegal og Katharina Trost fra Tyskland (bak).
Foto: Lise Åserud / NTB– Det ble fysisk, og det var vanskelig å holde fokus underveis. De andre var hakket bedre på slutten, og klarte å unngå det jeg var borti. Men det her er noe av det sykeste jeg har vært med på uansett, forteller Hynne.
Etter tredjeplass på 2.00,76 i sitt forsøksheat på 800 meter i går ble det direkte avansement til semifinalen til tross for lite søvn og nerver i forkant. Og nerver og selvtillit har vært et tema for Hynne denne sesongen. Etter Bislett Games fortalte at tvilen hadde mer overtak enn troen.
– Det er klart at det der det står nå. Vi bygger opp og bygger opp, og fysisk er jeg veldig bra. Så jeg må begynne å virkelig tro på meg selv. Det er en kamp jeg tror alle som har drevet med toppidrett vet om og kjenner til. Jeg hadde håpet jeg skulle kunne ta en finaleplass for Norge nå, men det får bare være noe som gjør meg enda mer sulten, forklarer 31-åringen.
Vil sove
I fjor hadde Hynne enorm framgang, og med 1.58,10 hadde hun den nest beste tiden i verden. Men denne sesongen har nivået i verdenstoppen vært høyere, og Hynne kom til OL med en sesongbeste på 1.59,82. Hun har også trøblet med en ankelskade, og fryktet hun kanskje ikke ville kunne stille i OL.
Likevel føler hun seg på omtrent samme nivå som det hun var i den suksessrike fjorårssesongen.
UTE: Hedda Hynne deppet litt, men fikk fort smilet på plass etter semifinalen i OL.
Foto: Lise Åserud / NTB– Ja, jeg mener helt ærlig det. Starten var litt tråere enn jeg hadde håpet og det gjør litt med selvtilliten, så jeg kjenner at jeg må prøve å overbevise meg selv, selv om formen er veldig bra. Jeg er overbevist om at det fortsatt kan bli en ganske bra sesong etter OL, jeg må bare hjem og sove litt først, sier Hynne.
OL i Tokyo har likevel gitt mersmak for Hynne, som allerede har begynt å se mot EM og VM neste år.
– Det er en sinnssyk opplevelse å være her og løpe semifinale for Norge. Jeg fortsetter å representere godt synes jeg. Nå skal jeg bare fortsette å trene og bli bedre: Det tror jeg er mulig og det er en stor motivasjon.
