Fikk treningssjokk av landslaget: – Vi starter under havet og ender på månen

– Jeg har nok fått meg noen slag i trynet, kanskje flere enn jeg hadde ventet, sier Emil Iversen og drar på smilebåndet.

Han fikk sitt store gjennombrudd forrige sesong da han litt ut av det blå begynte å hevde seg helt i toppen i flere renn, og etter hvert også vinne.

Det førte til en plass på a-landslaget denne sesongen - og der har han altså fått seg noen aha-opplevelser. Iversen sier han er dypt imponert over hvor jevnt sterke de beste er hver eneste dag.

– Jeg er på laget med de mest gjennomtrente skiløperne i verden, fastslår han.

Klassisk felle

Mange har gått i den klassiske fellen første året i elitelaget: å trene like mye som Martin Johnsrud Sundby og de andre beste, bare for å oppdage at kroppen ennå ikke er laget for slikt.

– Da jeg kom inn på laget i vår, var jeg veldig trygg på at dette skal gå bra. Men nå er jeg ikke like sikker lenger, sier den blide trønderen, før han utdyper:

– Jeg har fått noen trøkker, og har ikke vært i kjempeform i det siste. Jeg har tatt hensyn, kuttet ned på noen økter og gått på lettere hjul. Men jeg tror ikke jeg er verken Didrik (Tønseth) eller Martin (Johnsrud Sundby) eller noen av de største. Jeg er Emil Iversen, og det kan være tøft til tider. Men det blir bra til vinteren når vi går på snø. Det er det vi trener for, og jeg holder motet oppe når jeg ser frem til det.

– En balansegang

Nå skal løperne snart til høyden og komme på ski. Det ser Iversen virkelig frem til.

– Det jeg gleder meg mest til, er å få kjøre intervall med start og mål på samme sted. Det gjør vi ikke så mye på treningene her. Her starter vi under havet og ender opp på månen, omtrent. Da er det tøft. Det blir litt prøving og feiling her, sier han med et smil.

Landslagtsrener Tor Arne Hetland er ikke overrasket over Iversens erfaringer.

– Det skal være forskjell på å være på rekruttlaget og på elitelaget. Det er en riktig observasjon av Emil at det blir trent mer og hardere i de fleste øktene. Det er en naturlig utvikling, og om fem år er det kanskje han som trener aller mest, sier han.

Hetland understreker at det blir tatt hensyn til løpernes individuelle kapasitet.

– Vi prøver å finne de rette treningsbelastningene for ham. Det er en skikkelig balansegang det første året på landslaget, men Emil er veldig flink til å kjenne hvor mye han kan trene, sier treneren.