Ingen kunne symbolisert viktigheten av kveldens kamp sterkere enn mannen som ledet Danmark ut i et Parken kokende av kjærlighet.
Det var en nasjonalarena fylt av kjærlighet til Christian Eriksen selv, der han fulgte kampen fra sin seng på Rigshospitalet en drøy kilometer unna - og til hver og en og de 22 spillerne som kom samlet i sin hyllest til den danske stjernen og til livet selv.
Først av alle kom nemlig kapteinen Simon Kjær. Ingen har følt sterkere på de intense smertene, de voldsomme følelsene- som gjorde at han ikke orket mer etter et kvarter, da kampen mot Finland ble satt i gang igjen.
Men også gleden over at det gikk bra.
Kjær er ikke bare landslagets kaptein. Han er også Eriksens nære venn og den som var først borte hos kameraten da han falt sammen i kampen mot Finland. Da helsepersonellet tok over, gikk Kjær over og trøstet Eriksens samboer Sabrina. Begge i en åpenbar angst for at det verste kunne skje.
Det kunne det. Men gjorde det ikke.
Ingen symboliserte sterkere den danske frykt, men samtidig samholdet og håpet.
Tallet ti var reservert
Simon Kjærs venn overlevde, og Christian Eriksen har smilt til verden fra sykesengen.
Ingen utenforstående hadde sett eller hørt Kjær siden den traumatiske lørdagen. Med hele verdens øyne på seg viste Danmarks kaptein på alle måter vei inn i Parken i kveld.
Dette var kvelden hvor frykten en gang for alle skulle erstattes med takknemlighet.
Aldri har «Der er et yndigt land» runget mektigere enn den gjorde i København i kveld.
Det var nesten så man trodde Belgia, rangert som verdens beste lag, hadde trukket markeringen ett steg for langt.
Danmarks ledermål var et sjokk. Etter 99 sekunder. 9 og 9. Tallet 10 var reservert for én mann denne kvelden.
Etter akkurat så mange minutter kom den varslede markering. Spillere, publikum, selv dommere stoppet og hyllet danskenes store stjerne.
Man har allerede funnet en slags kollektiv ro i vissheten om at både livet og EM går videre etter at Christian Eriksen klarte gjennom kollapsen foran en hel fotballverdens øyne under kampen mot Finland på lørdag.
Men den samme fotballverden føler fortsatt på sjokket og uroen. Hver enkelt av oss har hatt en opplevelse vi aldri hadde kunnet forberede oss på. Aldri har en så stor stjerne opplevd noe så skremmende på en så stor scene noen gang tidligere.
Kveldens kamp i Parken var vår felles feiring av at danskenes store stjerne overlevde hjertestansen på gresset i Parken.
Danmark med Belgia
I dag har han fått operert inn en potensielt livreddende hjertestarter. Og fått en hyllest som alene kan løfte ham tilbake til en ny normalitet. Der er ikke Christian Eriksen lenger fotballspiller. Ingen kan eller vil komme tilbake etter noe slikt, uten at han har fått sagt det selv ennå.
Vår egen Ståle Solbakken opplevde selv hjertestans for 20 år siden.
Han har selv understreket det paradoksale i at det skjedde på et tidspunkt hvor han var fortsatt var proppfull av lyst til å fortsette som spiller. Denne sulten etter å prestere tok han med seg inn i en trenerkarriere som har vært enormt imponerende. Nå kan vi håpe på det samme for Christian Eriksen. Det første han sa etter at han våknet opp på gresset i Parken skal også ha vært - Jeg er bare 29.
Danmark mot Belgia er et gigantenes møte i et EM. Men i dag var det Danmark med Belgia.
Belgierne er enormt gode. Så gode at de snur kampen på ren klasse. Ved Eriksens lagkamerat i Inter, Romelu Lukaku og ved Manchester Citys Kevin De Bruyne.
Mot et Danmark som hyllet sin stjerne ved å være det laget man ikke fikk mulighet til å være mot Finland på lørdag. Nå var de et stolpetreff unna ett poeng i sluttminuttene.
Det vi så i kveld gir en tro på fremtiden. Som fortsatt kan bety dansk avansement i EM med seier over Russland.
Men ser man enda lenger frem, var kveldens emosjonelle kamp kanskje, kanskje en feiring av en fremtidig landslagssjef.
Skal vi håpe og tro at Danmark kommer til EM i 2032 med Christian Eriksen som landslagstrener.
Og skal vi for danskenes skyld også like godt håpe på Simon Kjær som landets statsminister når den tid først kommer.