Europaparlamentet kom torsdag med eit skriftleg vedtak rundt menneskerettssituasjonen i Qatar. I vedtaket blei det retta tunge skyts mot Det internasjonale fotballforbundet (Fifa), og sjølve tildelinga av VM til Qatar.
Vedtaket er detaljert, og det får Hans Erik Næss, førsteamanuensis i idrettsleiing på Høgskulen Kristiania og forskar på FIFA og IOC, til å løfte augebryna.
– Europaparlamentet har sagt det før, men dei har aldri peika ut Fifa så sterkt. Og dei er veldig detaljerte, seier Næss til NRK og held fram:
– Dei to tinga i kombinasjon er eit veldig sterkt signal. Det er ein ganske kraftig kost frå Europaparlamentet, og dei kjem til å følgje med på Fifa med argusauge framover.
Parlamentarikarane vil at familiar til migrantarbeidarar som har mista livet eller er blitt skadd i førebuinga til meisterskapet, må bli kompensert økonomisk.
Dei meiner også at Fifa har skada «ryktet og integriteten til internasjonal fotball», og ber om at EU-land, som har innflytelse i gode, nasjonale ligaer som Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, må utøve press mot Fifa og Det europeiske fotballforbundet for å få reformert Fifa.
Det åtvarar ekspertane mot.
Fryktar maktkamp
Parlamentet meiner at tildelinga av VM til Qatar blei gjort på bakgrunn av truverdige utsegn om korrupsjon og bestikking, og blei skildra som utstrekt, systematisk og djupt forankra.
Parlamentet meiner at landa bør leggje press på Fifa, for å beskytte idrettsutøvarar og fans, og for å få slutt på sportsvasking.
– Internasjonale sportsarrangement bør ikkje tildelast land der grunnleggande menneskerettar krenkast, og der systematisk kjønnsbasert vald er utbreitt, står det i vedtaket.
Næss ser ikkje for seg at land vil gå saman med Uefa for å stå opp mot Fifa.
– Eg trur ikkje det. Det vil setje i gang ein maktkamp i internasjonal fotball som ingen er tent med, seier Næss.
Han håpar at fraksjonar i Fifa og Uefa går saman før den tid, og blir einige utan at det blir ein open strid om kven som skal styre internasjonal fotball framover.
– Men det kjem an på korleis resolusjonen og andre tiltak, som sikkert vil kome utover VM, vil bli tolka av Fifa og deira medlemsland, seier han.
Professor i statsvitskap ved NTNU, Jo Jakobsen, meiner vedtaket i verste fall kan skape full splid.
– Det er jo klart ein vestleg aksjon, som er igangsett av vestlege land. Fifa er ein global organisasjon beståande av 211 land. Europa har berre ein fjerdedel av makta, så det er avgrensa kva Europa kan gjere. I verste fall vil det berre skape full splid mellom Fifa, Uefa og EU, seier Jakobsen til NRK.
Usikker på endring
EU-medlem Niels Fuglesang deltok på debatten i Parlamentet den 21. november, før vedtaket blei lagt fram.
Han gjekk opp på talarstolen og bad Fifa-president Gianni Infantino om å gå av.
– Eg kjenner meg flau, trist og skamfull på grunn av at den mørkaste dagen i sport finn stad akkurat no. VM i Qatar. Eg er sikker på at om vi vil at ting skal endre seg, så må vi ha ein fundamental reform av Fifa. Infantino, gjer oss alle ein teneste og gå av, sa Fuglesang då.
Det er Næss usikker på om vil skje.
– Min oppfatning er at Fifa er delt internt. Nokre krefter støttar Infantino, medan andre krefter vil ha ein skikkeleg endring. Spørsmålet er kven som får med seg Fifa på vegen vidare, seier Næss.
Han påpeiker at Fifa har 211 medlemsland, og mange av dei er utanfor Europa.
– Eg trur ikkje det vil endre så veldig mykje at Europaparlamentet seier det dei seier. Det som gjeld er kva andre land i verda meiner, seier Næss.
Oppmodar fleire til å ta grep
Vedtaket kjem etter at Fifa forbaud bruken av «OneLove»-armbind under meisterskapen, få dagar før meisterskapen sparka i gang. I utgangspunktet hadde laga vorte gitt lov til å bruke armbindet for å vise si støtte for menneskerettar og retten til å elske kven ein vil.
Det forbodet fall ikkje i god jord hos Tyskland.
Onsdag markerte Tyskland mot forbodet, ved at alle i startellevaren heldt seg for munnen før kampstart, i tillegg til at Det tyske fotballforbundet varsla rettslege steg mot Fifa.
– Det var ein beskjed frå laget, frå oss alle, om at Fifa gir oss munnkorg, sa Tysklands landslagssjef Hansi Flick om markeringa.
Etter Tysklands markering, oppmoda Frankrikes sportsminister det franske fotballandslaget om å gå saman om ei symbolsk markering til støtte for menneskerettar under Qatar-VM.
– Er det framleis ein måte det franske laget vårt kan halde fram med å uttrykkje forpliktinga si til menneskerettane? Svaret er ja, sa Amélie Oudéa-Castéra, ifølgje NTB.
Danmarks assistenttrenar, Morten Wieghorst, meiner det hadde vore sterkt om fleire lag følgde opp markeringa til Tyskland.
– Personleg tykkjer eg at det var ein god markering. Det ville vore enda sterkare om nokon hadde følgd opp, sa han på torsdagens pressetreff, ifølgje Ritzau.