Innførte nye skoregler i januar – endrer dem etter massivt press

31. januar gikk Det internasjonale friidrettsforbundet gikk ut med nye skoregler. Dette kom som et svar på skorevolusjonen man har sett på landistanseløping de siste årene, med Nike og Eliud Kipchoge i spissen.

Mindre enn et halvt år senere, et halvår der det knapt har vært arrangert konkurranser, endrer de reglene igjen. Det skjer etter press fra både utøvere, nasjonale forbund og skoprodusentene.

NRK har de siste dagene snakket med en rekke personer i friidretten om misnøyen som har bygd seg opp.

– De nye reglene er frustrerende og ga ikke utøverne et tilstrekkelig vindu til å gjøre nødvendige justeringer. Jeg vet ikke hvor strengt de blir håndhevet, sa Christian Taylor til NRK mandag.

Amerikaneren har to OL-gull og fire VM-gull i tresteg og er en av friidrettens aller største stjerner. Han er dessuten initiativtaker til, og leder for, den uavhengige utøverorganisasjonen The Athletics Association.

Norges Friidrettsforbund etterlyste avklaring.

– Vi har noen spørsmål som vi trenger klare svar på. Ellers blir det kaotiske tilstander, sa generalsekretær Kjetil Hildeskor til NRK.

– Veldig uklart

Tirsdag kom i hvert fall noen avklaringer. Det er nemlig vedtatt regler som skal gjelde i en overgangsfase til etter OL i Tokyo neste sommer.

Reglementet som kom i januar, kom som et resultat at det dukket opp nye skomodeller som utfordret hva en løpesko er og skal være.

For det første regulerte reglene hvordan en sko kan bygges. «Skoene må ikke gi utøvere noen urettferdig hjelp eller fordel», heter det i reglementet.

Det var imidlertid et annet punkt som skapte trøbbel på kort sikt. Reglene fastslo nemlig at «alle typer sko som skal bli brukt i konkurranse fra og med 30. april må ha vært tilgjengelig for kjøp i butikk eller på nett i fire måneder.»

Det kom nemlig aldri noen liste over hvilke skomodeller som var lovlige og hvilke som ikke var det. Slike lister finnes for hvilke redskaper som er tillatt i tekniske grener.

– Det er et veldig uklart regelverk, så lenge det ikke følges opp med lister på hva som er tillatt. Hvem kan gå rundt og vite nøyaktig hvor lenge og hvordan alle skomodeller er laget og hvordan de har vært distribuert, var det retoriske spørsmålet Kjetil Hildeskor stilte overfor NRK.

Rykter om regelbrudd

En rekke utøvere verden rundt har så langt i sesongen benyttet sko som det i beste fall har vært usikkert om oppfyller kravene i reglene fra januar om å ha vært i salg i fire måneder. Det gjelder også skoene brødrene Ingebrigtsen, Karsten Warholm og Therese Johaug løp i under «Impossible Games».

NRK har fått bekreftet at «rykter om regelbrudd» også nådde friidrettsforbundets lokaler på Ullevaal.

Internasjonalt finnes det også en rekke eksempler på det samme. Regelen ble i realiteten ikke praktisert av noen stevnearrangører.

Derfor tvang det seg fram et behov for en avklaring. Det er den som nå har kommet.

Godkjent med umiddelbar virkning

Kravet om at sko skal ha vært i salg i fire måneder fjernes med umiddelbar virkning. Den nye regelen fastslår at også alle sko som er introdusert etter 31. januar kan benyttes i internasjonale konkurranser med, under visse betingelser.

For det første må skoene være typegodkjent av Det internasjonale friidrettsforbundet. Skoene må dessuten meldes inn i før bruk i et stevne og gjøres tilgjengelig for alle utøvere som eventuelt ikke har en egen skoavtale.

Helt konkret betyr det at både Karsten Warholm og brødrene Ingebrigtsen kan benytte sine vante sko under Diamond League-stevnet i Monaco 14. august uten å være bekymret for utfallet av en eventuell skokontroll.

– Med på å sikre troverdigheten

I de nye reglene er det også justeringer og mer presise beskrivelser av de tekniske kravene til skoene. Denne delen av reglementet gjelder fra og med 1. desember i år.

For Karsten Warholm sin del er dette den viktigste delen av de nye reglene.

– Det er veldig bra at vi har fått et mer konkretisert regelverk som gjør det lettere for alle å vite hva man skal forholde seg til. Og så håper jeg at regelverket i større grad kan være med og sikre troverdigheten til sporten, og jeg synes det er en god start, sier Warholm.

– På hvilken måte bidrar dette til å sikre troverdigheten?

– Når det går fra å være en sko til ikke bare å være en sko, når skoene gir deg en urimelig fordel, det er da man må spørre seg om man er i ferd med å lure både publikum og utøverne selv. Så jeg er veldig glad at det er med på å sikre troverdigheten i større grad.

– Tilhengere av tydelig regelverk

Ifølge Gjert Ingebrigtsen har han og sønnene engasjert seg lite i de pågående diskusjonene.

– Vi er tilhengere av et tydelig regelverk som både kan kontrolleres og om nødvendig sanksjoneres. Utydelige regler skaper unødvendige diskusjoner, og det vanskeliggjør både kontroll og ev sanksjoner. Det blir meningsløst. Det gjelder i friidretten som i alle andre idretter og for den saks skyld alle andre områder i samfunnet, sier han til NRK.

Han påpeker at skoregler ikke har vært noe tema, men bekrefter at de kontaktet skin skoleverandør Nike da det kom nye regler foran årets sesong.

– Da de nye reglene kom i januar, fikk guttene en garanti fra produsenten om at alle skoene de mottar, er godkjent av WA. Dette må guttene stole på, med mindre de spesifikt får beskjed om noe annet. Utøverne kan ikke ha kontroll på de tekniske detaljene for hvordan en sko er bygd og hvordan den selges. Der har vi ikke noe annet valg enn å forholde oss til det de sier, sier Gjert Ingebrigtsen.

Nye regler etter OL

– Disse overgangsreglene gir oss mer tid til å utvikle et sett langsiktige regler, som blir introdusert etter OL i Tokyo neste år, med mål om å finne riktig balanse mellom innovasjon, konkurransefordeler og universalitet, sier generalsekretær Jon Ridgeon i Det internasjonale friidrettsforbundet i pressemeldingen.

Lederen i dommerutvalget i Norges friidrettsforbund, Terje Hoffmann, sier tirsdag ettermiddag til NRK at han ønsker å sette seg grundig inn i regelendringene før han kommenterer dem.