– Vi har ingen dopingprøver fra 90-tallet

Det betyr at det blir vanskelig å gjøre nye analyser av de norske langrennsløpernes dopingprøver fra gullalderen på 1990-tallet - dersom det skulle bli aktuelt.

– Vi er forpliktet til å slette prøvene etter åtte år hvis det ikke kommer spesielle henvendelser fra organet som har gjennomført testen. Men det er ytterst sjeldent, sier Ingunn Hullstein, fagsjef ved Norges laboratorium for dopinganalyse ved Universitetet i Oslo..

Hullstein forteller at negative prøver ikke alltid blir tatt vare på i åtte år, hvis det ikke er noe påfallende med testene når de analyseres.

– Prøvene blir som regel kastet tidligere enn grensen på åtte år, sier Hullstein.

• Les også: - Sannheten om norsk dopinghistorie vil bare gi tapere
• Les også: Krever at dopingkilde står frem med dopingpåstander

Vanskelig med nye tester

I en finsk dokumentar laget av Arto Halonen hevder regissøren at han har snakket med en sentral person i det norske langrennsmiljøet under dets «gullalder». Den anonyme kilden hevder doping var utbredt i det norske langrennsmiljøet dengang.

Fredag sier Det internasjonale skiforbundet (FIS) til NRK.no at det vil være uaktuelt å beordre nye tester av de gamle dopingprøvene på bakgrunn av dokumentaren. Årsaken er at en anonym kilde uten dokumentasjon ikke er troverdig nok.

– Forholder oss ikke til utøverne

Norges laboratorium for dopinganalyse ved Universitetet i Oslo er ett av 33 laboratorier i verden som oppbevarer dopingprøver, og hvert år mottar de over 5000 blod- og urintester.

Det er myndigheten som bestilte dopingprøvene som i dag eier dem, enten det er Det internasjonale skiforbundet, et antidopingbyrå, Den internasjonale olympiske komité (IOC) eller andre organer.

Det betyr at hver enkelt utøver ikke kan komme til laboratoriet for å be om en re-analyse.

– Utøveren trenger godkjennelse. Vi forholder oss kun til Antidoping Norge eller et internasjonalt forbund, sier Hullstein.

Ikke navn på prøvene

Prøvene er ikke listet etter navn, og er kun kodemerket.

– Vi, her på laboratoriet, har ikke mulighet til å finne ut hvilke prøver som hører til hvilke utøvere, sier hun.

Beskyldningene om at norsk langrenn skal ha vært preget av doping på 90-tallet, møtes av blank benektelse fra sentrale utøvere.

Skøytekongen Johann Olav Koss har tidligere uttalt at han ønsker en dopinghøring for norske idrettsutøvere, og at han selv ville deltatt.

Men en høring har ikke den tidligere finske langrennstreneren Kari-Pekka Kyrö tro på. Han påstod i 2008 at Finland og Russland hadde et felles dopingprogram fra 1990-tallet fram til 2001, og han har tidligere rettet dopinganklager mot det norske langrennsmiljøet.

– Idrettsfolk og ledere snakker bare sant overfor politiet eller i retten. En høring innad i idretten har ingenting for seg, sier Kyrö til NRK.no.