Finlenderen har vært utpekt av ekspertene til å ha en god sjanse til å gå av med seieren på denne distansen i år – og det slo soleklart til for finlenderen.
Klokken 06.01 tirsdag morgen var han over målstreken i gågata i Alta.
– 10 kilometer herfra, da skjønte jeg det – nå vinner jeg, sa Wingren da han kom over målstreken.
Bak ham fulgte Per Morten Brennodden, svenske Malin Strid og Bjørnar Andersen.
– Jeg forsto at om de skulle ta meg igjen, så måtte de kjøre fort, smiler ham.
Se målgangene her:
Wingren har kjørt Finnmarksløpet hele 12 ganger. Fra før har han to 2.-plasser på denne distansen og en seier fra 2014 i det som den gang var 500 km-klassen.
– Å vinne Finnmarksløpet er det største som hundekjører. Det er dette man fantaserer om når man trener, sa finske Ronny Wingren den gang.
Nå har han klart det igjen, i en 100 kilometer lengre løype.
– Denne seieren i år er den gjeveste.
Wingren kjører hundene til sin far, den erfarne hundekjøreren Ole Wingren.
– Dette er et fantastisk spann, de er veldig gode. Og her finnes det ingen stjerner, det er et jevnt spann.
Først i løypa
Siden sjekkpunktet i Levajok har han ligget først i løypa.
Klokka 20.09 mandag kveld startet Ronny Wingren ut fra sjekkpunktet på Karasjok som første kjører. For å få kjøre videre her måtte spannet gjennom en obligatorisk veterinærsjekk av hundene. Veterinærene ga dem full score og klarsignal til å fortsette ferden i Finnmarksløpet.
Ved målgangen i Alta var mamma Wingren på plass for å heie sønnen inn.
– Dette er første gang jeg har fulgt han under et løp, så det var jo bra at han vant når jeg var med, ler Maria Wingren.
Men selv om ikke alle kjente og kjære har kunne være med fra Finland for å følge sønnen under løpet, følger de godt med hjemmefra.
– De fleste har NRK hjemme i Finland, så alle følger med på direkten.
Lillebror Brennodden sikret pallplass
Det er ikke bare Ronny Wingren som kommer fra en hundekjørerfamilie, og i år troner på pallen.
På en 2. plass er Per Morten Brennodden, lillebror til Kjell Brennodden. Kl. 07.20 kom de syv hundene trippende inn i gågata med en forholdsvis kvikk kjører bak på sleden.
– Men de beina her, de er ferdige – det kan jeg love deg, sa Brennodden etter målgangen.
Også han har mange gode ord å si om idrettsheltene som har trukket han 600 kilometer gjennom Finnmark. For å forberede dem til denne konkurransen har hele familien stått på.
– Hundene er helt fantastiske. Kjell har trent dem, og Ola har kjørt løp med dem – og jeg fikk lov å kjøre dem gjennom Finnmarksløpet.
– De to bakerste har vært ekstra gode. De drar nå rundt på denne gamle gubben over fjell og rundt trær – de er helt vill, forteller Brennodden mens han ser bak på den lodne gjengen.
Etter dette løpet skal han roe ned hundekjøringen.
– Nå blir det pizza og brus for å feire, tenker jeg. Så skal jeg bare trene hund, og la andre kjøre løp.
Kamp om 3.-plassen
Som man ofte sier i Finnmarksløpet: Alt kan skje på vei inn til mål. Det skjedde i år også.
Selv om Wingren og Brennodden lå klart an til å stå på de to øverste plassene på pallen, foregikk det en kamp om 3. plassen.
For videre bak i løypen har Bjørnar Andersen og Malin Strid knivet om den siste pallplassen, hvor de har byttet på å kjøre forbi hverandre.
Men Malin Strid trakk det lengste strået, og kom først inn til mål i Alta.
– Dette var en lang etappe. Jeg fikk sjokk når jeg så Bjørnar og jeg trodde ikke jeg hadde en sjanse til å ta ham igjen, sa Strid som trodde hun lå mye lenger bak.
Strid har måttet jobbe hardt siste etappe for å komme seg forbi Bjørnar Andersen – og ikke minst for å holde han bak seg.
– Den er jeg veldig fornøyd med. Før start brakk jeg et ribbein, og var bare fornøyd med å få starte løpet – så jeg er veldig fornøyd med at det ble en tredje plass, ler Malin Strid.
Bjørnar Andersen var derimot ikke like fornøyd ved målgangen. Han trodde egentlig at pallplassen var sikret.
– Jeg hadde troa, så jeg ble jo overraska når hun kom så fort bak meg.
– Det var en sur 4. plass, men sånn er det noen ganger, avslutter Andersen.
Brage Nilsen Jæger fra Alta kom inn på 5. plass.