Dette er øyeblikket Jakob Ingebrigtsen aldri vil glemme: – Skremmende

7. august. OL-finale på 1500 meter i Tokyo. Timothy Cheruiyot fra Kenya mot Jakob Ingebrigtsen fra Norge.

En varslet duell, selv om nordmannen aldri har slått kenyaneren før.

Underveis er det Cheruiyot som gjør det meste av jobben med å holde farten oppe. Men Ingebrigtsen har tilsynelatende ingen problemer med å følge.

Midtveis i siste sving smetter 20-åringen fra Lura på utsiden av sin rival. Inn på oppløpet skaffer han seg en liten luke.

Når tidtakersystemet viser tre minutter og 24 sekunder, ser det norske løpefenomenet seg over sin høyre skulder og ser rivalenes innbitte jakt på ham. De har ikke gitt seg.

I den neste brøkdelen av et sekund feier en lynrask analyse av tingenes tilstand gjennom hodet hans.

Det er dette øyeblikket Jakob Ingebrigtsen selv sier han husker aller best fra OL-finalen. Kanskje er det dette øyeblikket han også kommer til å huske aller best når han om noen år skal oppsummere karrieren.

Ni år med forberedelser

Å kjempe om OL-gull er en drøm for de fleste som satser på idrett og åpenbart et stort øyeblikk for dem som får oppleve det.

Det er nok likevel riktig å antyde at Jakob Ingebrigtsen har tenkt mer enn de aller fleste på nettopp dette øyeblikket.

– Første gang jeg ordentlig begynte å visualisere meg selv i en OL-finale, må jo ha vært da Henrik gjorde det bra i OL og EM i 2012. Som liten gutt begynner man å drømme om de samme tingene selv, sier han i den siste episode av «Team Ingebrigtsen».

Den er nå å se på NRK TV og vises på NRK1 kl. 20.00 mandag kveld. Gjennom fem sesonger har det norske folk kommet tett på Jakob Ingebrigtsens usedvanlig målrettede satsing.

I den siste episoden er det hentet fram private opptak fra nettopp da en elleve år gammel Jakob ser storebror Henrik i OL-finalen i London i 2012 på storskjerm.

«Det blir nok deg, Jakob, en dag?,», sier hun som sitter ved siden av.

«Satser på 2020. Men jeg vet ikke hvor det er hen,» svarer han.

Europarekorden som gjorde far bekymret

OL i 2020 skulle vært i Tokyo, men pandemien gjorde altså at Jakob Ingebrigtsen måtte vente et år ekstra eller fikk et år ekstra å forberede seg på, alt ettersom hvordan man ser det.

Allerede før OL var det i hvert fall klokkeklart at Ingebrigtsen var blitt en bedre løper fra 2020 til 2021. Ikke minst kom det til syne i Firenze 10. juni.

Verdensrekordholder Joshua Cheptegei var favoritt på 5000-meteren og hadde varslet jakt på en meget god tid. Underveis gikk det så fort at Norges håp slapp seg litt bak i feltet. En taktisk genistrek, skulle det vise seg.

For mot slutten hadde Jakob Ingebrigtsen hele kjellerlageret av krefter å øse på med. Han feide forbi Cheptegei og alle andre og sørget for at europarekorden på 5000 meter nå er på 12.48,45.

Med det ble Jakob Ingebrigtsen andremann i historien til å løpe under 3.30 på 1500, 7.30 på 3000 og 12.50 på 5000. Den første som klarte det var Daniel Komen fra Kenya.

Løpet var så bra at det nærmest gjorde trenerfaren bekymret – for at sønnen skulle la seg friste til å prøve å løpe to distanser også i Tokyo-OL, som han gjorde i Doha-VM to år før.

– Han kan si «ja, takk, begge deler». Da er vi fucked, sa Gjert Ingebrigtsen til NRK.

Alltid trodd han var bedre enn Cheruiyot

Når NRK setter seg ned med Jakob Ingebrigtsen for å oppsummere året, avslører han imidlertid at det aldri var tema.

– Jeg vil ikke si det påvirket planene så mye for meg sjøl, men kanskje litt for dem rundt, der man begynte å tro at det å stille på 5000 var et alternativ i det hele tatt. Men det å løpe bra på 5000 er bare positivt for 1500, det var mest det jeg brukte det for sjøl, da.

– Var det noen som prøvde å påvirke deg til å velge 5000 i stedet for 1500 i OL?

– Nei, men jeg fikk med meg at det i det hvert fall ble litt snakk om ...

– Hadde du vært større favoritt på 5000 enn du var på 1500?

– Jeg føler ikke at jeg var noen favoritt på 1500 før start. Det tror jeg ikke jeg ville vært før en 5000 meter heller, ettersom folk har både tatt flere medaljer enn meg og løpt fortere. Men det å gjøre det bra i nærmeste fortid, det er ofte en fin ting.

– Trodde du at du kunne slå Timothy Cheruiyot? Og når begynte du å få den trua, eventuelt?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, for jeg har trodd at jeg har vært bedre enn han i hvert eneste løp jeg har stilt opp i de siste tre-fire årene, kanskje. Så lenge jeg har løpt i Diamond League, i hvert fall. Men så er det jo i hvilken grad det stemmer, sier Jakob Ingebrigtsen, og lar det henge litt i lufta.

Det skremmende øyeblikket

– Jeg bruker i hvert fall det som et verktøy sjøl, å tro på meg sjøl, og tro på at jeg kan slå de som jeg står på startstreken med, selv om det kanskje ikke alltid er utfallet til slutt, sier han.

Vi hopper tilbake til OL-finalen. Jakob Ingebrigtsen er på oppløpet, i ledelse – og ser seg over skulderen. Dette er hva han føler:

– Litt blandet, for du er litt ... Jeg er litt glad i det øyeblikket, samtidig er det jo litt skremmende, for jeg har løpt nesten 1500 meter på 3.28, og det kjenner man. Men så føler jeg har så mye krefter igjen at jeg kan stå helt til mål. Men det er alltid litt usikkert om det går.

– Er det ett øyeblikk der du tenker «oi, nå har jeg brukt for mye»?

– Ja, for plutselig – når det er 50 meter igjen – så kjenner du deg stiv, og så kan det plutselig komme en eller annen luring på sida som ikke har brukt mye krefter. Men det skjedde heldigvis ikke.

Det største

Vinnertiden blir 3.28,32. Olympisk rekord. Europarekord.

– Det betyr vel alt. Det er vel kanskje noe av det ... eller det største en idrettsmann kan oppleve. Og det å få det til i en alder av 20 år er jeg veldig stolt av. Samtidig så håper jeg at jeg kan bruke det til noe positivt for den framtidige satsinga mi, sier Jakob Ingebrigtsen.

Intervjuet finner for øvrig sted i Dublin dagen før EM i terrengløp. Dagen etter vinner han sitt første EM-gull i den disiplinen som senior – etter fire EM-gull som junior.

Jakob Ingebrigtsens 2021 kan dermed oppsummeres omtrent sånn: EM-gull på 1500 meter innendørs, EM-gull på 3000 meter innendørs, EM-gull i terrengløp, OL-gull på 1500 meter, olympisk rekord på 1500 meter, europarekord på 1500 meter og europarekord på 5000 meter.