Dette er Ødegaards neste utfordring

88,2 prosent.

Det er tallet som gjenspeiler Martin Ødegaards neste utfordring i Arsenal-trøya.

Ødegaard har hatt en strålende uke. Torsdag scoret han sitt første mål for Arsenal, mot Olympiakos i Europaligaen, og fredag ble han kaptein på landslaget.

Søndag mot Tottenham kan han bygge videre på formen. Så langt har Ødegaard spilt ni kamper for Arsenal, seks av dem fra start – og scoret det ene målet. Men han har til gode å notere seg for en målgivende pasning.

Det er spesielt, for Ødegaard er først og fremst en playmaker og sjanseskaper. Det er som servitør at folk kjenner ham best.

Men det står ikke nødvendigvis på presisjonen. Ødegaard kan slå pasninger som nesten er umulige.

Problemet er heller at han nesten aldri prøver på dem. Tallet 88,2 prosent er andelen pasninger han har truffet på i ligaen for Arsenal.

Og det skulle helst vært mye lavere.

Spill som Bruno

Det finnes nemlig en sammenheng mellom treffprosenten på pasningene og hvor mange mål en spiller skaper, i hvert fall for spillere i Ødegaards posisjon.

Arsenals trener, Mikel Arteta, bruker ham som offensiv midtbane i en 4-2-3-1. Der har Ødegaard i stor grad manglet noe som kjennetegner de beste spillerne i den rollen: Han tar ikke nok risiko.

La oss ta en titt på de største sjanseskaperne i Premier League.

Så langt har fire spillere notert seg for 10 målgivende eller mer: Jack Grealish (10 målgivende), Bruno Fernandes (10), Kevin De Bruyne (11) og Harry Kane (13).

Alle disse fire tar stor risiko i pasningsspillet.

Grealish har en treffprosent på 83,2.

De Bruyne ligger på 81,9.

Bruno Fernandes har kun 77,4.

Og Kane er helt nede på 69,8.

For treffsikker

Disse tallene er som de skal være, for lag trenger spillere som tør å feile. Manchester United slet tungt med kreativiteten under Ole Gunnar Solskjær før Bruno Fernandes, fordi de manglet noen som mestret kunsten å spille bra med høy feilprosent.

Portugiseren slår stadig pasninger som aldri når frem. Men det er greit, fordi sjansene han skaper veier opp for dem og vel så det.

Spillerne som skal ligge på 88,2 prosent, er stopperne og de defensive midtbanespillerne.

I United er Bruno Fernandes en av kun to utespillere som ligger under 80 prosent – den andre er spissen Edinson Cavani.

Men i Arsenal er Ødegaard spilleren med den tredje høyeste treffprosenten i ligaen, bak Granit Xhaka og Mohamed Elneny, som begge ligger dypt på midtbanen.

Selv Arsenals forsvarsspillere slår mer feil enn Ødegaard.

I Europaligaen er Ødegaards snitt enda høyere: 91,3 prosent.

Kanskje høres det rart ut å si at Ødegaard er for treffsikker. Det gir ingen mening å oppfordre til farlige balltap, som pasningen han ga bort på egen halvdel mot Olympiakos og som nesten førte til baklengsmål.

Men det finnes knapt spillere som skaper mange sjanser og treffer på nesten alle pasninger.

Om Ødegaard skal skape sjanser for Arsenal, må han tørre å gi bort ballen mer.

Artetas melding

Dette var noe Arteta selv var inne på etter kampen mot Olympiakos. Han snakket om Ødegaard, Willian og Emile Smith Rowe, tre av lagets fremste sjanseskapere.

– De er der for å få ting til å skje. Kamper vinnes ved de to straffefeltene, og jeg vil oppfordre dem til å angripe mer i slike situasjoner. De må ta risiko, fyre av og skape sjanser, sa Arteta.

Talen fra Arteta var klar: Ta større sjanser når du nærmer deg mål.

Satt på spissen er en del av Ødegaards jobb å gi bort ballen av og til.

Bør Ødegaards treffprosent falle helt ned til 80 prosent, altså rundt Bruno Fernandes-nivå? Det kan diskuteres. Man kan si at de er ulike spillertyper uansett.

Selv om de spiller i samme posisjon, liker Ødegaard å bygge opp angrep mer gradvis. Der hvor Bruno Fernandes prøver det umulige med en gang, tar Ødegaard del i flere oppbyggende trekk, før han så slår stikkeren.

I tillegg slår Ødegaard nesten kun pasninger langs bakken, mens Bruno Fernandes slår mye langt.

Så vi snakker om to litt ulike typer. Kanskje bør Ødegaard heller se mot David Silva, en av svært få som kombinerer høy treffsikkerhet med mange målgivende.

Samtidig er det sant at Ødegaard selv har vært på sitt beste når han har gitt bort ballen oftere.

Da han herjet på lån i Real Sociedad forrige sesong, bidro han til seks målgivende i ligaen. Treffprosenten hans var nede i 84,7.

Sesongen før det sto han for 12 målgivende på lån i nederlandske Vitesse.

Og da var treffprosenten kun 79,7.

Altså hadde Ødegaard da lignende tall som det Bruno Fernandes har nå.

Han viste tydelig at han kan være en slik type spiller.

Trenden fra Madrid

Men i fjor sommer ble Ødegaard kalt tilbake til Real Madrid, og der begynte trenden som har sett i Arsenal så langt.

På syv kamper i ligaen var treffprosenten hans 88,9.

På to kamper i mesterligaen var den 89,7.

Ødegaard fikk verken mål eller målgivende.

Underveis spilte han to kamper for Norge – og la opp til to mål. Treffprosenten? 82,2.

Så kan man spørre: Hvorfor tar ikke Ødegaard større sjanser nå?

Klare svar er vanskelige å komme med. Som lag bør Arsenal gi ham gode muligheter til å skape ting. De har en spiss i Pierre-Emerick Aubameyang som er rask og beveger seg smart. De har en ustoppelig ving i Bukayo Saka.

Men Ødegaard har hatt flere skader det siste året. Det er logisk om han trenger litt tid til å finne rytmen – og selvtilliten – i Arsenal-trøya.

I tillegg trenges det noen kamper for å bli kjent med lagkameratene, og løpene de liker å ta.

Kreativ balanse

Uansett kan Olympiakos-kampen nå bli et vendepunkt. Ødegaard la opp til fire avslutninger, som er langt over snittet hans. Og mens han lå på 90 prosent treffsikkerhet, tok han fire avslutninger.

I ligaen har Ødegaard kun hatt 1,5 avslutninger per 90 minutter.

Så mot Olympiakos turte han åpenbart å prøve på ting i større grad enn før.

Nå gjenstår det bare å overføre samme mentalitet til pasningsspillet. Ingen skal gi bort ballen for moro skyld, men det finnes en balanse mellom trygge pasninger og ambisiøse forsøk.

For spillere som mangler teknikk og overblikk, gir det mening å spille trygt.

For de få som har talentet og kreativiteten, gir det mening å ta risiko.

Ødegaard er utvilsomt blant de sistnevnte. Han må bare spille deretter.