Derfor er han fotballens Robin Hood

• Følg fra 15.05: Liverpool - Manchester United

Han gjorde Manuel Pellegrini sint og forvirret, men ga Steve McClaren en taktisk triumf. Han utmanøvrerte José Mourinho, men tapte for Alan Pardew.

Det er slike kontraster som preger Jürgen Klopp som manager for Liverpool.

De røde har blitt ligaens Robin Hood. De stjeler poeng fra de rike, og gir til de fattige. Jürgen Klopp er sikkert en fin fyr, men en slik gavmildhet var neppe en del av planen.

Tallenes tale

Tallene er klare, spesielt når det gjelder scorede mål: 10 av 17 mål under Klopp har kommet mot Chelsea, Manchester City og Arsenal.

Dét gir syv mål på ti kamper mot Swansea, Newcastle, West Bromwich, Crystal Palace, Tottenham, Southampton, Leicester, West Ham, Watford og Sunderland.

Unntaket var 6-1-seieren mot Southampton i ligacupen, men selv etter dét vendte de kjapt tilbake til gamle synder med et 2-0-tap mot Newcastle, og så en 0-0-kamp mot Sion, som for øyeblikket ligger på nedre halvdel av den sveitsiske ligatabelen.

Vanligvis scorer lag flest mål mot svak motstand. Hvorfor gjør Klopps menn det motsatte?

Lyn og torden

Svaret henger sammen med spillestilen, som fikk mye omtale da Klopp ble ansatt i oktober. Den beste beskrivelsen kom fra Klopp selv i 2013, da han omtalte Arsenals fotball som klassisk musikk for så å sammenligne sitt Borussia Dortmund med heavy metal. Like etter mimet han en bombe som smalt. Lyn og torden. Full guffe. Slik tenker Klopp om ball.

På banen oversettes dette til intensiv fotball. Konstant pressing, løping, duellering; en rekke balltap og kontringer. Det finnes ingen pauser. Man blir sliten bare av å se på.

Den mest fundamentale delen av denne stilen er presset. Liverpool jager som ulver og tillater ikke et sekunds hvile. Spesielt viktig er perioden like etter at laget har mistet ballen. «Et slikt press er den beste playmakeren som finnes», har Klopp sagt. «Det beste øyeblikket å vinne tilbake ballen er like etter at laget ditt har tapt den, fordi motstanderen fortsatt prøver å finne ut av hvor de skal spille den hen».

Klopp har allerede implementert dette, men Liverpool presser også høyt generelt sett og har blitt mestre i å kjempe lag ut av stilen. De er vanskelige å spille seg forbi.

Press og presisjon

Dette gjelder for samtlige lag. I løpet av Klopps 13 kamper har hver eneste motstander blitt presset til å spille en større andel feilpasninger enn det de vanligvis gjør. Den gjennomsnittlige treffprosenten mot Liverpool er 69. Laget med lavest snitt i ligaen, Leicester, har 69,5.

Sammenligner man dette med normalen, slår motstanderne 8.3 prosent flere feilpasninger mot Liverpool enn snittet. Dét er en enorm forskjell.

Selv City hadde en treffprosent som var syv prosent lavere enn normalt. Arsenal, som vanligvis er ligaens mest treffsikre lag, var 13 prosent under sitt snitt på Anfield onsdag kveld.

Laget som har blitt påvirket mest av presset er Watford, som vanligvis har en treffprosent på 72.3. Mot Liverpool dalte det til 54 prosent! De traff altså med omtrent annenhver pasning.

Dette sier ikke nødvendigvis mye om resultatet – Watford vant 3-0 – men det gjenspeiler Klopps evne til å tvinge frem feil. Selv Pep Guardiolas Bayern München måtte til tider ty til langpasninger da de møtte Dortmund.

Dermed blir det logisk at Klopps spillestil er spesielt effektiv mot balltrillende lag.

Čech som playmaker

På onsdag var Arsenal under enormt trykk og måtte skrinlegge sitt vanlige pasningsspill. På et tidspunkt var Per Mertesacker så stresset at han bare måtte sleive ballen vekk med venstrebeinet. Arsenal valgte til slutt å pumpe ballen opp mot Olivier Giroud.

Innen pause var treffprosenten så lav at spilleren med flest fullførte pasninger var Petr Čech.

Wenger var i det minste lur nok til å slå langt, og kunne fort ha vunnet. Det samme kan ikke sies om City, som tapte 4-1 i november. Forsvaret gjorde feil, men disse hang sammen med det aggressive presset og bølgene av kontringer som skylte over Citys bakre rekker. De lyseblå hadde ikke sluppet inn fire mål på hjemmebane over 90 minutter siden februar 2003.

«Det var fullstendig katastrofe, hele laget», sa Pellegrini. Han hadde aldri sett dem spille slik.

Chileneren sa at dette ikke handlet om individer, men om en kollektiv kollaps. Det var ingenting som fungerte, og det virket som om de ikke taklet intensiteten. «Det er vanskelig å forstå», sa Pellegrini.

Best uten ball

Men var resultatet like unaturlig fra Liverpools side? Om press er den beste sjanseskaperen som finnes, vil laget Liverpool være farligere jo oftere motstanderen har ballen. City er det eneste laget som har slått dem i ligaen med hensyn til ballbesittelse.

Så kan man snu på flisen. Hva skjer mot lag som har ballen mindre? Jo, målene tørker bort.

Mekanismen blir nemlig den motsatte. Små lag forærer ikke muligheten til å stjele ballen i farlige posisjoner. De bygger ikke opp bakfra. De trives med å ligge dypt i banen.

Dette avslører den fasen Klopp sliter mest med, og som tidvis var et problem i Dortmund: Spill mot etablert forsvar.

For Klopp ser ikke ut til å beherske den tålmodige stilen som kan åpne dyptliggende lag.

Mot Leicester vant Liverpool 1-0, men hadde perioder med ufarlig ballbesittelse hvor de manglet løsninger i angrepets siste fase. Klopps soldater er best når de presser motstanderen ut av pasningsrytmen, men problemer oppstår mot lag som ikke har noen rytme å presses ut av.

Leicester er ikke det eneste eksempelet. Under Klopp har Liverpool møtt syv av de åtte lagene med minst ballbesittelse i ligaen. De har kun vunnet mot to, og scoret fem mål totalt.

Å korrigere dette er Klopps store utfordring. Klarer han det, kan Liverpool bli fryktelig gode.