Den kulturelle revolusjonen

Ingen glød. Ingen lagånd. Svak mentalitet.

Det var Erik ten Hags dom da han analyserte Manchester United i fjor.

Den prinsippfaste nederlenderen tok jobben i april, like før de røde djevlene havnet på en ynkelig sjetteplass med målforskjell på 0. Fansen buet. Stjernene slet. Sladder lakk ut til pressen.

– Denne klubben trenger en åpen hjerteoperasjon, sa vikartrener Ralf Rangnick, ifølge The Guardian.

Med ni år uten en ligatittel fremsto United som en umulig klubb å trene. Men Ten Hag er i ferd med å utføre operasjonen som pasienten så lenge har trengt.

Og medisinen er ikke helt som forventet.

Løping som straff

De fleste så nemlig for seg festfotball da Ten Hag dukket opp. Han hadde skapt et fortryllende Ajax-lag som danset seg frem til mål og knapt lot rivalene låne ballen. Men United har scoret 27 mål på 17 ligakamper, færre enn Brentford, Brighton og Fulham.

Hva har da tatt dem inn i topp fire og videre i alle turneringer, med syv seire på rad?

Guts og tæl.

Ten Hag er fra Haaksbergen, like ved grensen til Tyskland, hvor det sies at folk ikke tolererer noe tull. Da United åpnet sesongen med tap hjemme mot Brighton (1–2), og så ble filleristet borte mot Brentford (0–4), satte Ten Hag foten ned.

Neste dag beordret han spillerne til å løpe 13,8 kilometer. Det var like mye som Brentford hadde løpt lengre enn United.

Ten Hag ble kritisert. Hvor pedagogisk var det å straffe spillerne med ekstra løping? En doktor fra Los Angeles hevdet at han risikerte å skade spillerne. Og var dette alt denne geniale taktikeren hadde å by på?

Om United hadde tapt neste kamp, ville Ten Hag sett ut som en tulling. Men de vant fire på rad, med seire mot Liverpool og Arsenal.

Det ble startskuddet på en kulturell revolusjon.

Streng skolelærer

Siden det har Ten Hags autoritet blitt utfordret flere ganger, ofte gjennom uprofesjonell oppførsel fra spillere. Hver gang har han delt ut straff som en streng skolelærer.

Mange tilfeller har handlet om Cristiano Ronaldo, som har ønsket seg vekk, forlatt stadion før kampslutt og nektet å bli byttet inn. Ten Hag benket ham og stengte ham ute fra troppen. Da Ronaldo slaktet klubbledelsen i et intervju i november, ba Ten Hag sine sjefer om å få ham bort.

Ten Hag har reagert likt hver gang. Den unge vingen Alejandro Garnacho kom for sent til to møter i sommer, og fikk ikke spille i noen av de fire kampene på Uniteds turné i Asia.

Nyttårsaften ble Marcus Rashford benket i en ligakamp borte mot Wolves, selv om han var i kjempeform. Han hadde forsovet seg og kommet for sent.

Ten Hag sa at avgjørelsen var risikabel, men at slik disiplin er eneste løsning om han skal bygge en vinnerkultur. Backen Luke Shaw sa at han støttet Ten Hag.

– Folk kan ikke gjøre hva enn de vil lenger. Kanskje har det vært et problem før, at folk slapp unna med små, tåpelige ting, sa Shaw til BT Sport ifølge ESPN.

Formspiller på benk

Det sitatet går til roten av hva som har feilet United. Både Louis van Gaal og José Mourinho ville gi spillerne et spark bak, men kom på kant med flere av dem. Ole Gunnar Solskjær ga kanskje spillerne for mye frihet.

Nå ser det ut til at Ten Hag har skapt den mest solide disiplinen siden Alex Fergusons tid. Ten Hag har vunnet hver eneste maktkamp.

Siden Ronaldo ble kastet ut i desember, har United vunnet alle sine fem kamper.

Da Rashford ble benket, kom han inn i pausen og scoret vinnermålet.

Hver avgjørelse har vært korrekt. Likesom Arsenals trener Mikel Arteta kastet ut kapteinen Pierre-Emerick Aubameyang for disiplinære brudd forrige sesong, har Ten Hag vist seg villig til å stille med et svekket lag for å bevare sine prinsipper. I begge tilfeller har laget blitt sterkere.

Ten Hag har bygget opp enorm autoritet. Rangnick ble plaget av rapporter om at spillerne ikke trodde på hans metoder, at de sammenlignet assistenten Chris Armas med den fiktive vitsetreneren Ted Lasso. Slike ting er ren gift for et fotballag, men Ten Hag har luket dem ut.

– Det viktigste for meg var å endre kulturen, sa Ten Hag nylig til nederlandske Voetbal International.

Generalen fra Brasil

Parallelt med dette har Ten Hag kjøpt spillere som han visste kom til å gi United det de manglet: Glød, lagånd og mentalitet. Tre av dem kjente han fra nederlandsk liga: Tyrell Malacia (Feyenoord), Antony (Ajax), Lisandro Martínez (Ajax). Alle tre beskriver han som «fightere».

Kronen på verket er Casemiro, midtbanegeneralen fra Brasil, som kan litt om vinnermentalitet etter å ha vunnet fem Champions League-titler med Real Madrid.

Faktisk er Casemiro et symbol for Ten Hags tid så langt. Treneren ville egentlig hente Frenkie de Jong, en silkemyk playmaker som er god til å starte angrep bakfra. Han endte opp med Casemiro, en tung kamphane som gjør laget tøffere og mer balansert.

Kanskje var det like greit, for Ten Hag vet at rå mentalitet utgjør grunnmuren for festfotball. United skal fortsatt underholde. Men først må alle møte opp på tiden.

Lønnstaket

Ten Hag justerer ikke bare selve laget. United har foretatt flere endringer i rekrutteringen siden han ble ansatt. Nå skriver den britiske avisen Daily Mail at United har satt et tak på 200.000 pund i lønn per uke for alle spillere.

Dette vil i så fall fikse en annen svakhet: At United lenge har tilbudt enorme kontrakter. Ronaldo tjente mer enn det dobbelte, og keeperen David de Gea skal ligge på rundt 375.000 pund. Slike tall kan skape sjalusi, og gi blodtørstige agenter forhandlingsrom til å fete opp avtalene til sine klienter.

I tillegg gjør det spillere vanskelige å selge, siden nesten ingen lag er rike nok til å tilby dem de samme betingelsene.

Kanskje er det ikke tilfeldig at disse endringene skjer i den første sesongen etter at Ed Woodward, regissøren bak Uniteds fall de siste ni årene, trakk seg som visepresident.

Uansett tilhører mye av æren Ten Hag, som har stått fast på sine prinsipper fra første dag. Siden han beordret spillerne ut på løpetur, har kun Arsenal tatt flere poeng enn United i ligaen.

Det gjenspeiler en klubb som endelig er i ferd med å bli frisk.