Grepene bak Ødegaards forvandling

Det er tydelig at noe er annerledes. Martin Ødegaard, som lenge ble kritisert for å ikke «tørre nok» med ballen, har scoret syv mål denne sesongen i Premier League.

Han har allerede tangert sitt antall fra forrige sesong. Han er toppscorer på et Arsenal-lag som leder ligaen.

Selv ikke da han herjet som 15-åring i Eliteserien, scoret han like ofte som nå.

Med fem målgivende pasninger i tillegg er kapteinen en av ligaens mest produktive spillere. Alle scoringene er ikke tilfeldige. De skyldes i stor grad en strategisk endring som har forvandlet Ødegaard – og Arsenal – totalt.

Enkle mål

Som spiller har ikke Ødegaard endret seg så veldig mye. Han er involvert i spillet omtrent like ofte som før. Han skaper noen flere sjanser, og har mer selvtillit i spillet.

Men han skyter mye mer enn forrige sesong. Antallet avslutninger per 90 minutter er gått opp fra 1,72 til 2,66, ifølge nettsiden FBref. Dette er ikke bare langskudd. Ser man på «forventede mål» per 90 minutter, har Ødegaard gått opp fra 0,17 til 0,33. Det viser kort sagt at han ikke bare kommer seg til flere sjanser, men at disse også er større.

Ødegaard nevnte en del av grunnen til dette i et nylig intervju med NRK. Ofte når han har blitt kritisert, har det gått på at han ikke bidrar direkte til å score mål.

– Mål og assists er jo det man blir målt på i min posisjon, og enda mer slik fotballen har blitt nå. Du kan spille så bra du vil, men hvis du ikke scorer eller har målgivende, så er det ingen som anerkjenner deg på samme måte, sa Ødegaard.

Så han har jobbet med det.

– Grunnen til at jeg har scoret flere mål nå, er at jeg har blitt mye bedre til å være i de riktige områdene og komme mer inn i boksen. En del av målene jeg har scoret, har vært forholdsvis enkle, sa Ødegaard, og la til:

– Det er noe jeg har hatt fokus på og snakket mye med trenerne her om. Jeg har sett på mye klipp og jobbet med det på feltet.

Slike enkle mål er en storscorers levebrød. Statistikken som gjenspeiler denne endringen mest, er antallet ballberøringer inne i feltet. Der lå Ødegaard på 1,88 berøringer per 90 minutter forrige sesong; nå ligger han på 3,81.

Dette antyder at tiden Ødegaard tilbringer inne i feltet, har mer enn doblet seg. Alt arbeidet har gitt resultater. Men mye av æren må også deles med trener Mikel Arteta.

Artetas oppfordring

Arteta har lenge bedt Ødegaard om å bli mer «avgjørende», altså å bidra direkte til mål. Selv har Arteta leitet etter rollen som skal få mest mulig ut av drammenseren. Dette har tatt tid.

I oktober forrige sesong benket han faktisk Ødegaard. Arteta la om til 4-4-2, et system hvor 24-åringen ikke hadde noen naturlig rolle.

Ødegaard hadde ikke vært målfarlig uansett. Han hadde fyrt av tre avslutninger fra åpent spill på de første 10 ligakampene, som er ekstremt lite.

Deretter vridde Arteta om til 4-2-3-1 med Ødegaard like bak spissen. Så scoret Ødegaard plutselig tre mål på tre kamper, alle innenfor feltet. Han kom oftere på de løpene Arteta hadde etterlyst.

– Nå forstår han hvorfor vi oppfordrer ham til å gjøre det, sa Arteta.

Men målene tørket fort opp. For at Ødegaard virkelig skulle bli målfarlig, måtte han trekkes enda dypere i banen.

Sentrale sidebacker

Denne sesongen har Arteta byttet til 4-3-3. På papiret virker det som en liten endring: Ødegaard er blitt flyttet ned som høyre indreløper ved siden av Granit Xhaka, mens Thomas Partey ligger bak de to. Resten av laget er som før.

Og mye er som før. Vingene Bukayo Saka (høyre) og Gabriel Martinelli (venstre) starter fortsatt bredt i banen før de løper inn i boksen idet angrepene skal avsluttes. Ser man på duoens antall ballberøringer inne i feltet, har de nesten ikke endret seg.

Saka har faktisk tilbrakt mindre tid inne i feltet, selv om Arsenal scorer mer enn før.

Men indreløperne har helt nye roller. Utenom Ødegaard har Xhaka gått fra å være et ufarlig midtbaneanker til å notere seg for syv målpoeng. Hans ballberøringer inne i feltet per 90 minutter har hoppet opp fra 1,27 til 3,33.

Hvordan kan Xhaka og Ødegaard være så offensive uten å ødelegge balansen i laget? Fordi Arteta har justert sidebackene.

Når Arsenal avslutter angrep, trekker Oleksandr Zinchenko (venstre) og Ben White (høyre) ofte inn i banen ved siden av Partey. Slik kan Arsenal sende sine tre spisser og to indreløpere inn i feltet, og samtidig ha tre spillere like utenfor, klare til å vinne tilbake ballen.

Et eksempel på dette trekket kom ved Arsenals første mål mot Brighton nyttårsaften. Først vant Zinchenko og Partey ballen tilbake sentralt i banen, så scoret Saka. Idet ballen gikk i mål, hadde Arsenal fem spillere i boksen, inkludert Ødegaard. Utenfor feltet sto tre spillere klare til å stoppe en eventuell kontring. Unntaket fra det vanlige systemet var at Zinchenko løp inn i boks, mens Xhaka holdt igjen. Arsenal sto altså oppstilt i en slags 2-3-5.

Dette er en idé Arteta nesten garantert har fått fra Pep Guardiola, som han var assistent for i Manchester City mellom 2016 og 2019. Guardiola har eksperimentert med «innoverbacker» i snart 10 år. Også i City gjør trekket at midtbanespillerne, spesielt Kevin De Bruyne, får mer frihet.

I Arsenal er det Ødegaard og Xhaka som tjener mest på det. Arteta hjalp Guardiola med å vinne to ligatitler i City.

Nå kan han bruke Guardiolas eget triks til å hente tittelen til Arsenal.