De er kongene av «pandemifotball»

De har tatt færre poeng enn før.

De har scoret langt færre mål enn de pleier.

Men for Manchester City er årets ligatittel en helt spesiell triumf.

De siste tre årene har seriemesterne i England tatt de tre høyeste poengsummene i ligaens historie: først City to ganger (100 og 98 poeng), så Liverpool (99). De gangene gikk alt på skinner for vinnerne.

Denne gangen har pandemien endret omstendighetene, og selv mesterne har slitt underveis. City vaklet ut av startblokkene, før manager Pep Guardiola gjorde justeringene som førte dem til topps.

Og med det fant han nøkkelen til «pandemifotball».

Stor belastning

Begrepet ble nevnt i februar av journalisten Miguel Delaney, som da skrev om Citys storform i den britiske avisen The Independent.

Pandemifotball handler om de spesielle omstendighetene denne sesongen har bydd på.

Covid-19 forsinket seriestarten med én måned. Med et så tett kampprogram, og en så stor fysisk og mental belastning, var det åpenbart at mange lag måtte endre stil.

Spesielt City og Liverpool pleier å spille med klampen i bånn. De presser høyt og angriper med stor intensitet. Dette virket umulig å gjøre med så mange kamper på så kort tid.

Og slik har det vist seg å bli. De fleste topplagene har tatt færre poeng enn før, delvis fordi de spiller i kontinentale turneringer som gir dem ekstra mange kamper. Liverpool, som vant ligaen suverent i fjor, kan nå havne utenfor topp fire.

Men City har slått tilbake. Og det takket være Guardiolas evne til å tilpasse seg disse forholdene.

Ugjenkjennelige

Det lå litt i kortene at han måtte endre noe uansett. Han visste at laget ville bli mindre slagkraftig. Før sesongen hadde han mistet den genierklærte playmakeren David Silva og lynvingen Leroy Sané. Storscoreren Sergio Agüero var skadet.

Men ingen hadde forutsett en så svak start. City vant tre av sine første åtte ligakamper.

Etter tapet mot Tottenham i november lå de på 13. plass.

Siden City hadde spilt i mesterligaen frem til midten av august, hadde de hatt en kort sommerferie og en minimal sesongoppkjøring. Spillerne virket ute av form.

De ble gradvis bedre, men Guardiola likte fortsatt ikke det han så. Da City kun klarte 1–1 hjemme mot West Bromwich i desember, holdt han et krisemøte med sine assistenter og direktøren Txiki Begiristain.

Guardiola kjente ikke laget igjen. Han følte de hadde forvillet seg bort fra prinsippene som hadde vunnet dem to ligatitler tidligere.

Løsningen var å bygge opp laget på nytt. Han ville ha flere pasninger når de angrep, større tempo i pasningsspillet og bedre samhold blant spillerne.

Han ville ha en mer ekstrem versjon av den ballbesittende stilen han elsker.

Krisemøtet ble startskuddet for 15 strake seire i ligaen. Siden det har City fremstått som mer omstendelige og defensive enn normalt. De har scoret færre mål enn før, men de har heller ikke gitt bort noe gratis.

I stedet for å bruke indreløpere har Guardiola satt to midtbaneankere, Rodrigo og Ilkay Gündoğan, som skjold foran stopperne. Flere enkeltspillere har tatt nye steg, da spesielt John Stones, som sammen med sin defensive makker Rúben Dias har vært urokkelig.

Med ballen har de knapt gjort feil. Uten ballen har de vært kompakte og kompromissløse.

I løpet av de 15 strake seierne slapp City inn fem mål.

Høyreback som playmaker

Samtidig har Guardiola gjort offensive justeringer. Han har manglet spisser i form: Verken Gabriel Jesus eller Raheem Sterling har vært i sin beste form, og Agüero, som pleier å bidra med minst 20 per sesong, har knapt spilt.

Så en ny målscorer har dukket opp. Ofte har høyrebacken João Cancelo vandret innover i banen som en sentral midtbanespiller, et trekk som er klassisk Guardiola. Dette har gitt Gündoğan frihet til å luske inn i boksen som en ekstra spiss.

Gündoğan hadde aldri før scoret mer enn seks mål i en ligasesong.

Nå er han Citys toppscorer i Premier League med 12 mål.

Med disse justeringene har City opprettholdt en enorm stabilitet. De har vunnet ligaens mens de har kjempet om tre andre troféer. Helt frem til 17. april, da de tapte mot Chelsea i semifinalen i FA-cupen, jaktet de en historisk kvadrupel.

Ligacupen har de allerede vunnet. De er i finalen i mesterligaen.

De siste ukene har de vekslet så ofte mellom ulike turneringer at Guardiola har sagt at han ofte glemmer hvilken de spiller i til enhver tid.

Slitasjen har vært enorm, og City hadde aldri kommet så langt om de ikke var gode til å spare på kreftene. De er mestre til å hvile med ballen i laget. Guardiola har rotert ofte for å fordele belastningen på så mange spillere som mulig.

Slik har City klart å holde energinivået oppe i en brutal sesong. De er blitt kongene av pandemifotball.

Det «usikre» femte året

Hva betyr denne ligatittelen for Guardiola? Mye. Det er lett å glemme hvor mye usikkerhet det var rundt ham før sesongen.

Han hadde mindre enn ett år igjen på kontrakten. City hadde nettopp havnet 18 poeng bak Liverpool i Premier League og hadde røket ut i kvartfinalen av mesterligaen mot Lyon, et lag de var forventet å slå greit.

Dessuten skulle Guardiola ta fatt på et femte år med samme lag for første gang.

Det fantes en teori om at Guardiola sliter ut spillerne. Både i Barcelona og City hadde han vunnet ligaen i sine andre og tredje sesonger, for så å mislykkes i sin fjerde. I Bayern München ga han seg etter den tredje. Var stilen hans for intens til å skape langvarig suksess?

Det virket slik da City snublet ut av startblokkene i høst, men nå har Guardiola vist at han kan oppnå suksess i samme klubb over mer enn tre år.

Mer kan det også bli, for i november forlenget han kontrakten sin frem til 2023.

Guardiola er slett ikke ferdig. Og det vil bekymre rivalene.