Med 19 treff og feltets sterkeste sisterunde, gikk Johannes Dale inn til sin første individuelle VM-medalje.
Samtidig satt pappa Jo Dale, som selv har vært skiskytter, på jobb på hovedkontoret til Felleskjøpet. I utgangspunktet hadde han ansvar for en intern nettsending som skulle ut til de ansatte i bedriften. Men da sønnen skjøt om gull, ble det vanskelig å konsentrere seg. At skiskytter-sendingen endte ut til de ansatte brydde han seg lite om.
Og på siste stående, og et nytt fullt hus, tok følelsene overhånd.
Etter å ha gått hele intervjurunden etter medaljeseremonien i Pokljuka, viser NRK bronsevinneren video av farens reaksjon.
Tårene triller ganske umiddelbart.
– Det er disse øyeblikkene som betyr noe, forteller han.
– Vi er en lettrørt familie
– Hvor mye betyr pappa?
Dale må ta en pustepause og tørke nye tårer.
– Både mamma og pappa betyr veldig mye for meg. Og jo mer jeg ser, jo mer skjønner jeg at de har gjort alt for at jeg skal kunne holde på med det jeg vil for å bli god. Det er så sykt stas, og når jeg ser bilder som dette, så blir jeg veldig rørt. Det er fint å se at det betyr så mye for deg og. Der vippa du meg av pinnen!
At det blir følelsesladet både for far og sånn, er visst ikke så overraskende.
– Han gråter over en god værmelding. Vi er en lettrørt familie, så at han gråter på siste stående, den så jeg komme, sier Johannes Dale.
– Det er noe av det jeg blir mest rørt av, når jeg tenker på venner og familie. Fordi de ofrer mye tross alt ganske mye de også. Uten dem, hadde det ikke vært mulig i det hele tatt, sier Dale.
Medalje-kompisene
Pappa Jo forteller at sønnen har jobbet svært målrettet for dette i mange år.
– Det er dette det har dreid seg om siden han var 16. Jeg vil også gratulere Sturla, da. Det er utrolig kult. Det er rått med to 97-årganger på pallen, forklarer pappaen.
Det var nemlig Sturla Holm Lægreid som vant normaldistansen. Det betød ekstra mye for Johannes Dale. De to har nemlig kjent hverandre omtrent fra de begynte med skiskyting for mange år siden.
– Vi pusher hverandre sammen, vi er naboer. At vi kan stå sammen her i VM er helt vanvittig. Jeg merker at jeg ble litt rørt da jeg fikk gitt Sturla en klem, og at han gjør et så godt løp. Jeg trodde ikke jeg skulle bli tårevåt, men jeg merker at jeg blir det. Det er en drøm som går i oppfyllelse, da blir det sånn, sier Dale, som også heiet kompisen i mål.
Selv måtte han kjempe for å få ned de fem blinkene på siste skyting. Det klarte han, og dermed var medaljen sikret.
– Jeg var litt spent da jeg kom inn til skyting, men jeg klarte å gjøre oppgavene likevel. Da blir det medalje, det er vanvittig stas.