– Eit nederlag for Uefa er alvorleg. Det viser at dei mektigaste klubbane i England har vorte mektigare enn Uefa. Det er ei dramatisk sak, seier Hallgeir Gammelsæter.
Han er professor i samfunnsendring, organisasjon og leiing ved høgskulen i Molde og har følgt med på saka mellom Manchester City og det europeiske fotballforbundet (Uefa).
Den engelske klubben skal ha brote Uefas økonomiske regelverk, kalla Financial Fair Play (FFP), og har anka ei to år lang utestenging frå spel i Europa. Men saka handlar ikkje berre om Manchester City og europaspel eller ikkje.
Saka kan få konsekvensar for all internasjonal fotball.
Må tene meir enn dei brukar
I februar konstaterte det europeiske fotballforbundet (Uefa) at City hadde brote FFP. Målet med regelverket er, i veldig korte trekk, mellom anna å sørgje for at fotballklubbane ikkje bruker meir pengar enn dei faktisk tener.
På den måten skal ein hindre at rike investorar spyttar inn pengar i klubbane, og at laga kan kjøpe seg til suksess med dyre overgangar og høge lønningar. Dei må først skaffe seg pengar på «naturleg» vis, som til dømes gjennom TV-avtalar, sponsorar, billettinntekter og premiepengar.
Regelverket vart mildare for nokre år sidan. Uefa viser til at gjelda til klubbane, samanlikna med inntektene, har gått ned frå 65 til 35 prosent. Likevel meiner ikkje den norske professoren på sportsøkonomi, Harry Arne Solberg, at regelverket er godt nok.
– Vi treng FFP. Antakeleg treng vi noko endå strengare enn dagens regelverk for å få bukt med problema. Klubbane klarer ikkje regulere dette sjølv, seier professor i sportsøkonomi ved NTNU, Harry Arne Solberg.
– Leitar etter smotthol
Tilbake til City. I 2008 tok den styrtrike sjeiken frå Dei sameinte arabiske emirata, Mansour bin Zayed Al Nahyan, over som eigar av den engelske klubben. Sjeiken spytta inn enorme summar dei første sesongane.
Før 2010/2011-sesongen vart dei nye økonomiske reglane innførte. Plutseleg auka òg sponsorinntektene frå det nasjonale flyselskapet i Dei sameinte arabiske emirata, Etihad, frå 8 millionar euro til 67,5 millionar euro, altså ei åttedobling. Ifølgje interne e-postar som Der Spiegel har fått tak i, var dei snautt 60 millionane pengar som sjeik Mansour betalte via flyselskapet. City har heile tida hevda at dei ikkje har gjort noko gale.
– Klubbar som Manchester City, PSG og Chelsea kallar gåver for sponsorbidrag. Ein kallar det gjerne økonomisk doping. Det fører til at andre klubbar blir meir aggressive og leitar etter smotthol. Det blir stort sett gjort i heile Europa i større eller mindre grad, seier Solberg.
I 2014 vart City straffa av Uefa for brot på dei same reglane. Den gongen fekk dei eit mellombels lønnstak og fekk berre registrere 21 spelarar til europeiske turneringar. Normalt kan eit lag registrere 25.
Oppfatninga er at City igjen har brote reglane. Likevel er det svært få som faktisk har sett bevisa, men då e-postane vart lekne til Spiegel, starta Uefa opp ei ny etterforsking. Dersom e-postane er reelle, kan det tyde på at City aktivt har prøvd å lure Uefa når klubben har rapportert inn dei økonomiske tala sine. Uefa skriv i den opphavlege dommen sin:
– I strid med forskriftene har ikkje klubben klart å samarbeide i etterforskinga av denne saka.
– Kjøper seg positivt omdømme
Brot på dei finansielle reglane har skjedd ved fleire høve. I 2018 vann PSG ei sak mot Uefa i CAS. Den gongen anka dei ei avgjerd om at Uefa skulle ta opp ei bortlagd sak om brot på FFP. Men det enda med at Uefa ikkje fekk ta opp att saka, fordi tidsfristen var ute.
Eit nytt Uefa-tap kan føre til at fleire stiller spørsmål om regelverket. Er det godt nok? Treng ein eit slikt regelverk når ein uansett ikkje sanksjonerer brot på dei?
Dommen blir ikkje berre avgjerande for Citys meisterligaframtid, men vil sannsynlegvis òg setje ein standard for korleis dei økonomiske reglane blir etterlevde i framtida. I så fall kan det påverke langt fleire lag enn berre den engelske ligatoaren, rett og slett fordi saka skaper presedens og fordi Uefa viser at dei meiner alvor med regelverket.
– Det vil føre til to ting: Klubbane vil bli meir forsiktig og Uefa kan vere tøffare òg neste gong nokon bryt reglane. Fotballstyresmakta vil ha fått retta opp igjen styresmakta si til faktisk å regulere fotball, seier Gammelsæter.
I motsett fall vil det vere eit tydeleg teikn på at den viktigaste autoriteten i fotball ikkje lenger er Uefa eller FIFA, men klubbane.
– Viss dei taper på det, er det etter skjønnet mitt eit kraftig nederlag for Uefa og for så vidt andre styresmakter innan fotball, seier Gammelsæter.
Om det faktisk blir ei reell endring om dommen frå Uefa blir halde oppe, er professor Solberg skeptisk til.
– Trur du klubbane vil skjerpe seg, eller vil dei leite etter andre smotthol i regelverket?
– Historia seier at det gjerne er det siste som er mest aktuelt. Det er årsaker til at dei arabiske eigarane kjøper opp klubbar og skal arrangere VM, OL òg så vidare. Det er å kjøpe seg positivt omdømme, og det er ikkje noka avgrensing på pengar, seier Solberg.
Kjelder: ESPN, The Guardian, Der Spiegel, UEFA.