Årsakene til Chelseas mystiske krise

• 13.45: Følg Chelsea - Arsenal spark for spark!

Det hele virker nesten litt mystisk.

Så sent som i mai feiret Chelsea ligatittelen med 87 poeng. Fire måneder senere virker stallen udugelig. Stjernene svikter, laget henger ikke sammen og baklengsmålene renner inn.

De skulle være gullfavoritter. Spillerne er de samme. Formasjonen er uendret. Så hva har skjedd?

«Jeg vet ikke hva som har skjedd»

Hadde José Mourinho hatt svarene, hadde han rettet opp i kaoset for lenge siden. Chelsea ligger nå på 17.-plass med stusselige fire poeng på fem ligakamper, mens Manchester City har vunnet alle fem uten å slippe inn mål. De lyseblå ligger 11 poeng foran. Dét er en kritisk situasjon for London-klubben.

Chelsea tok et steg fremover med 4-0-seieren mot Maccabi Tel Aviv onsdag, men det var ikke stort. Motstanden var for svak til at de kan friskmeldes.

De mørke skyene vil nemlig ikke seile forbi før laget forbedrer seg i hjemlig serie. Problemet er bare at feilene ikke virker åpenbare. «Jeg vet egentlig ikke hva som har skjedd», sier Nemanja Matić. Alt er jo det samme som forrige sesong.

Men det finnes noen mulige forklaringer.

1) Trøbbel på overgangsmarkedet

Chelsea har knapt forandret seg. Av spillerne som har blitt hentet – Asmir Begović, Radamel Falcao, Pedro, Abdul Rahman Baba, Papy Djilobodji – kan det hevdes at kun Pedro forsterker førsteelleveren. Dét svekker tittelforsvaret.

Noe lignende har skjedd før. City vant i 2012 og 2014, men svak rekruttering i etterkant førte til to andreplasser. Faktisk har ingen forsvart troféet siden Manchester United i 2009.

Chelsea har prøvd å unngå denne feilen. De har jaktet Paul Pogba – uten hell. De har ønsket en ung og mobil midtstopper, uten å finne noen. Flere bud ble lagt inn på John Stones, men Everton avslo samtlige. Heller ikke forsøkene på å hente Marquinhos fra Paris Saint-Germain eller Aymen Abdennour fra Monaco betalte seg.

I stedet kom 26-årige Djilobodji fra Nantes. Mourinho har allerede sagt at senegaleseren ikke var hans kjøp.

Dette gjør Chelsea mer forutsigbare. Når både spillermaterialet og taktikken minner om forrige sesong, vet motstanderne hva som venter. En slik mangel på fornyelse kan være en del av forklaringen på hvorfor Mourinho har vært i dårlig humør siden juli.

2) Kort sesongoppkjøring

Faktisk har portugiseren sannsynligvis sett faresignalene en god stund. I sommer justerte Chelsea nemlig sesongoppkjøringen, og det har ikke fungert til nå.

I fjor sommer hadde stallen en solid treningsperiode. De startet derfor sesongen sterkt, før spillerne ble slitne utover våren. Det hjalp ikke at Mourinho knapt roterte laget, eller at de dro på turné til Thailand og Australia sent i mai. Mot slutten må spillerne ha vært helt kjørt.

Mourinho visste dette, så han ga dem ekstra ferie. Chelsea begynte å trene én uke etter sine rivaler.

Beregningen var at Chelsea ville starte sesongen tregere, men forbedre seg etterhvert. Effekten har imidlertid vært kraftigere enn fryktet. Spillerne er langt unna toppnivå. «Vi vet hva vi driver med», har Mourinho sagt. «Men enkelte har åpenbart ikke respondert like bra som vi hadde regnet med».

Dette kan forklare hvorfor så mange profiler «tilfeldigvis» har mistet formen samtidig. John Terry har slitt og sett rødt. Cesc Fàbregas løper som om han har bly i støvlene. Branislav Ivanović forsvarer seg som en 40-åring og har vært direkte involvert i flere baklengsmål. Fremover har Eden Hazard og Diego Costa levert langt mindre enn forventet. Selv da Hazard spilte for Belgia mot Kypros, ble han utnevnt til banens verste spiller av sin egen landslagstrener.

3) Mourinhos beryktede tredjeår

Situasjonen kan også handle om det psykologiske. Mourinho har som kjent aldri har vunnet ligaen i sitt tredje år i en klubb.

Taktikeren ble selv irritert da dette ble nevnt tidligere i uken, men trenden er så tydelig at den ikke kan ignoreres. Både i Porto, Chelsea, Internazionale og Real Madrid ble han seriemester i sin andre sesong. De to gangene han tok et tredje år, ble det andreplasser - før han skiftet beite.

Hvorfor? De fysiske faktorene har allerede blitt nevnt: Han roterer sjelden spillere og programmet i sesong to er steinhardt.

Men det psykiske er også viktig. Mourinho har en intens lederstil og sier selv at han krever mye av de rundt seg. Humøret svinger. Terry har sagt at det finnes dager hvor du helst ikke vil være i nærheten av ham, og enkelte journalister som følger Chelsea tett hevder nå at noen av spillerne begynner å bli lei Mourinhos kritikk og vulkanske temperament.

Etter tapet mot Everton bannlyste Mourinho all tulling fra treningsfeltet. Den distraherende episoden med klubbdoktorene Eva Carneiro og Jon Fearn har ikke hjulpet.

4) Offensive tendenser

En annen teori er basert på spillestilen. Mourinho er best når han bruker en kontringsbasert slagplan, men klubbeieren Roman Abramovitsj krever underholdning. De to siste sesongene har Mourinho prøvd å innfri dette, før laget har blitt mer defensivt etter årsskiftet.

Vi husker finspillet i åpningskampen mot Burnley i fjor og 6-3-seieren mot Everton. Så ble spillerne slitne, skader og suspensjoner inntraff, og Mourinho skalket alle luker. Samtidig sa han dette: «Jeg håper å begynne neste sesong på samme måte som vi startet denne. Det er slik jeg liker å spille».

Nå kan man se offensive tendenser igjen. Borte mot City hadde Chelsea ballen mest, og innen ett minutt fant Sergio Agüero rom bak forsvaret, noe som sjelden skjer mot Mourinhos lag. I pausen ble Terry erstattet med Kurt Zouma fordi franskmannen er raskere. Ønsket om å flytte laget opp i banen kan forklare sommerens jakt på en rask midtstopper.

Strategien står i kontrast til Mourinhos debutsesong i England i 2004/05. Da handlet alt om forsvaret, og Chelsea tapte kun én ligakamp. De fem første resultatene var 1-0, 1-0, 2-0, 2-1, 0-0. De slapp inn 15 ligamål totalt. Nå står de allerede med 12 baklengs.

5) Uflaks og tilfeldigheter

Til slutt kan man spørre om Chelsea har vært uheldige. De spilte bra før pause mot Swansea, før Thibaut Courtois ble utvist. Mot City fikk Ramires et mål annullert for offside.

Costa har slitt med muskelskader. Gary Cahill har brukket nesen. Oscar har vært skadet og har kun spilt 53 minutter i ligaen. Courtois er ute i opp til tre måneder. Og nå er Willian og muligens også Pedro ute mot Arsenal.

Det blir imidlertid tynt å skylde på slikt, og flere av disse hendelsene har gjerne vært konsekvenser av de øvrige faktorene. Den viktigste av disse blir fort det fysiske grunnarbeidet Chelsea gjorde i sommer, og slitasjen som har vært åpenbar siden siste halvdel av forrige sesong.

Det er vanskelig å si hvor lenge krisen vil vare. Det som virker sikkert, er at dette ikke handler om én bestemt ting, men flere.

• Les også: Alle Thore Haugstads fotballkommentarer