Bergdølmo om medisinering i fotball: – Sjeleglad det ikke skjedde meg noe

I forrige uke publiserte tyske ARD en dokumentar hvor flere spillere og klubbleger beskriver en fotballhverdag med overforbruk av helt vanlige smertestillende og betennelsesdempende midler.

47 prosent av de 1142 tyske spillerne i ARD-undersøkelsen sier de tar smertestillende flere ganger i løpet av en sesong, mens 21 prosent sier de tar det en eller flere ganger i måneden.

ARD opplyser ikke nøyaktig hvor mange spillere som er spurt i de forskjellige ligaene, men skriver at «flesteparten er menn og fra amatørnivå».

Samtidig forteller nesten 150 profesjonelle nåværende og tidligere spillere fra de to øverste nivåene om overforbruk av lovlige smertestillende, ifølge ARD.

Mange ønsker å være anonyme, men spillere som Jonas Hummels, Neven Subotić, Tim Göhlert, Dani Schahin og Jochen Kientz forteller sine historier.

– Du kan fortelle meg ni ganger at jeg tar for mye smertestillende. Ni ganger vil jeg ignorere deg, sier Hummels.

– Uten Voltaren eller Vioxx kunne jeg ikke engang gå, sier Kientz.

– Av det jeg har sett de siste 14 årene, blir ibuprofen delt ut som Smarties, sier Subotić.

Ibuprofen er et smertestillende og betennelsesdempende legemiddel, som selges i dagligvarebutikker og apoteker med forskjellige produktnavn, deriblant Ibux.

Dansk studie slo alarm

André Bergdølmo, som dro fra Rosenborg til Ajax i 2000 og videre til Borussia Dortmund i 2003, forteller at han brukte betennelsesdempende midler i Nederland og Tyskland.

– Det var ikke bruk av Ibux og Paracet, men det var et overforbruk av Voltaren, Felden, altså antiflogistika, som først og fremst er betennelsesdempende. Bruk av vanlige smertestillende var ikke utbredt, men den lave terskelen for Voltaren mot vonde ankler og knær har alltid vært der, sier Bergdølmo, som understreker at dette er for snart 20 år siden.

Bergdølmo tror bruken av blant annet Voltaren har avtatt, og han trekker frem at en dansk studie fant sammenheng mellom bruk av slike medikamenter og hjertestans.

Overdreven bruk av ibuprofen (blant annet Ibux) øker sjansen med 30 prosent, mens diklofenak (blant annet Voltaren) øker sjansen med 50 prosent, konkluderer studien fra 2017 ved Universitetet i København.

Samtidig er det påvist mange andre bivirkninger ved overdreven bruk av smertestillende og betennelsesdempende midler.

Ikke minst risikerer du mer alvorlige muskel- og leddskader ved å dempe signalene fra kroppen.

– Det er opplagt ikke heldig for spillerens egen kropp. Hvis du har en tendens til muskelskade sier kroppen fra, og når du demper den smerten som kroppen gir deg, er det opplagt at det ikke er sunt for spilleren. Du har jo like stor belastning som når du er frisk, sier Bergdølmo.

– Hva er grunnen til at man likevel gjør det?

– Selv om de vet at det kan være skadelig, så tenker de gjerne at «det skjer ikke meg» – og de får fortsatt vist seg frem. Det tas for å bli best mulig, og hvis du ikke får trent på grunn av en småskade, er det lettvint å ta disse smertestillende. Det er spillerens eget ansvar, men det burde være klar opplysning om farerisikoen.

Bergdølmo opplevde det selv som helt vanlig, og han kan ikke huske noen diskusjoner eller advarsler.

– Med det du vet i dag - hva tenker du om bruken nå?

– Jeg er sjeleglad det ikke skjedde meg noe. Men jeg tror de som er medisinsk ansvarlige ikke hadde den kunnskapen de besitter i dag. Jeg tror ikke bivirkningene av slike medikamenter var så opplyste, sier Bergdølmo.

– Veldig problematisk

Reidun Førde er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og leder av Idrettsmedisinsk etikkutvalg i Norges idrettsforbund.

Hun tror det er en underrapportering i spørreundersøkelsene fra ARD fordi bruken ligger i en etisk gråsone.

– Det er veldig problematisk fordi man svekker kroppens eget signalsystem. Smerte er et tegn på at du har nådd tålegrensa, og hvis du da tar smertestillende for å orke tyngre fysiske anstrengelser, tøyer du kroppen over grensa. Det er dårlig fag, og det er dårlig etikk, sier Førde.

Hun får støtte av lege og dopingjeger Inggard Lereim, som også sitter i NIF-utvalget.

I ARD-undersøkelsen opplyser 41,6 prosent av de aktuelle spillerne at de også bruker smertestillende for å påvirke prestasjonen. De fleste sier at de vil øke motstandsstyrken etter en skade, mens andre mener de føler seg tryggere og mer klar i hodet.

Noen sier rett ut at de ønsker å forbedre prestasjonen, ifølge ARD.

– Det er da en kunstig måte å øke prestasjonsevnen på, og da er man inne i den overordnede dopingdefinisjonen. Selv om disse stoffene ikke står på lista over forbudte stoffer, er det i prinsippet en måte som ikke er naturlig. Det er etisk sett betenkelig, for ikke å si feil, sier Lereim.

Bergdølmo tolker svarene som at spillerne forbedrer prestasjonen ved å fjerne smertene.

– Hvis du føler at du har en vond ankel eller et vondt kne, og du tar bort den smerten, vil du automatisk yte kortsiktig. Men de skadene kan jo bli varige, sier Bergdølmo.

– Så lenge det ikke er ulovlig preparater, må det være opp til spillere og klubber å få forståelse av at det ikke er bra, sier Bergdølmo.

– Vanvittig

Lereim har selv møtt mange som har «brukt altfor mye», og han har vært medisinsk overvåker av dopingkontroll i flere VM og OL.

– Der får vi en klar oversikt over hvilke medikamenter de enkelte utøverne angir å ha brukt. Der har vi sett at det er ganske mye. Det er litt av en smørbrødliste enkelte utøvere opplyser om i dopingkontroll. Det viser at det er ganske utbredt, sier Lereim.

Tidligere medisinsk sjef i Fifa, Jiri Dvorak, forteller om lignende erfaringer i forbindelse med VM i fotball.

Siden 2002 har alle landslagets leger måttet erklære alle medisiner som er tatt av spillerne før VM-kamper.

– Misbruk skjer ofte som et forebyggende tiltak. Det er helt vanvittig og vitenskapelig absolutt ikke forsvarlig at disse stoffene blir tatt for å kunne fortsette å spille med en potensiell skade. Dette er helt mot sin hensikt, sier Dvorak i ARD-dokumentaren.

ARD forsøkte å få en kommentar fra ledelsen i samtlige klubber i Bundesliga. Der noen ikke svarte, var den generelle kommentaren at medisinske opplysninger er en privatsak.

Bekymret for barn og unge

Denne høsten skulle etikkutvalget i NIF egentlig holdt et seminar med bruk av smertestillende på agendaen, men seminaret må trolig utsettes.

Etikkutvalget i NIF har fått informasjon om at smertestillende også er blitt brukt i barne- og ungdomsidrett i Norge, forteller Førde.

– Det er særlig problematisk når det er barn og unge, som har en kropp i utvikling. Og som har en svakere egenvilje og er mer utsatt for press. Vi vet at det er noen unge som er så gode at de blir brukt mer enn de skal, sier Førde.

Lereim påpeker at når det er snakk om reseptfrie midler som kan kjøpes fritt, er maktmidler begrenset.

Utvalget tror kunnskap og opplæring er det viktigste virkemiddelet.

– Kunnskap er også makt, og det å være svært aktiv overfor trenere og foresatte, vil kunne demme opp for det meste av dette, sier Lereim.