Har du hørt om DJ-en, finansmannen og ingeniøren som ble OL-utøver?
Det høres nesten ut som starten på en vits, men det er det langt ifra.
Men historien om Benjamin Alexander inneholder den ene spennende vendingen etter den andre.
Blant annet må man ikke lenger enn seks år tilbake i tid for å komme helt til begynnelsen.
Spilte på verdenskjente festival
Alexander vokste opp i England med jamaicansk mor og britisk far. Han startet karrieren som finansmann, før han fant seg jobb i et teknologiselskap mens han studerte i London.
Men den største delen av hans karriere har han brukt på å underholde andre.
Alexander var en internasjonal DJ og spilte for publikum over hele verden. På store og små scener, klubber og kjente festivaler som Burning Man. Hele fem kontinenter og 30 land har vært arbeidsplassen hans. Med livsstilen som fulgte.
– Som DJ var jeg alltid «herr minimalistisk». Jeg reiste verden rundt med ett par med jeans. Det gjør jeg fortsatt. Og svarte og hvite t-skjorter, og kanskje én jakke, sier Alexander til NRK.
Og det var nettopp DJ-jobben som skulle ta han med inn i en helt ny verden.
En verden det ikke holder med én jakke på tur.
– Vennene mine ble superhelter
Julen 2015 ble han invitert til å være DJ på et høyfjellshotell. Et helt vanlig oppdrag for Alexander. Der ble han tatt med helikopter til toppen av fjellet – men bare for å se på de andre.
For selv hadde han aldri hatt ski på beina. Likevel han ble umiddelbart bergtatt.
– Vennene mine tok på seg skiene sine og forsvant ut fra kanten. Da tenkte jeg dette er det kuleste jeg har sett. De vanlige vennene mine ble til superhelter rett foran øynene mine, forteller Alexander engasjert.
Umiddelbart tok han en beslutning som skulle vise seg å ta livet hans i en helt ny retning.
– Jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke ville komme tilbake på denne skituren med mindre jeg var en del av de som stod på ski, sier 38-åringen.
Og bare to måneder senere gjorde han nok en DJ-jobb i fjellet, denne gangen i kanadiske Whistler.
Da tenkte han: «Nå har jeg muligheten».
Dro til OL som tilskuer
Muligheten grep han. I februar 2016 tok han sitt aller første skikurs – og det ble starten på noe stort.
Men læringskurven var bratt. Bokstavelig talt:
Et par år, og litt skikjøring på fritiden, senere, begynte det å bygge seg opp. I slutten av 2017 hadde han stått ni ganger på ski i sitt liv, og i starten av 2018 var han god nok til å kjøre sammen med vennene sine.
De visste om hans jamaicanske bakgrunn, snakket om «Cool Runnings» og maste på han om å dra til OL. Så da gjorde han det – reiste til Pyeongchang. Som tilskuer vel å merke. Og der fikk han seg en slags åpenbaring.
– Viktigst av alt, så la jeg merke til at det bare var tre utøvere som representerte land som er giganter i sommer-OL. Så da ble ideen plantet, sier han.
«Verste jeg har sett»
I slutten av 2018 pensjonerte han seg som DJ etter ti år. Mens han ble eldre og eldre, var publikum like unge. Nok var nok.
– Jeg visste ikke hva det neste steget i livet ville være. Jeg trodde det kanskje ville bli en kontorjobb, forteller Alexander.
Men den tanken rakk så vidt å feste seg.
– Da tenkte jeg: La meg bare se om denne spinnville ideen om å komme seg til OL er mulig.
Og i starten av 2019 bestilte han seg en månedslag skitur til Canada. Der møtte han på en tidligere profesjonell alpinist – og etter én dag fortalte Alexander om planen sin.
– Jeg sa til han «dette er min spinnville idé, jeg vet ikke om det er mulig eller hva som skal til for å bli alpinist for Jamaica, kan du si meg hva du synes?».
Da fikk han høre det. Teknikken var grusom. «Den verste jeg har sett», sa alpinisten.
– Men så tok han en pause, forteller Alexander.
– Han sa «jeg kan ikke skjønne hvordan i helvete du holder følge med meg. Jeg har stått på ski hele livet, i 40 år. Du er helt fryktløs».
Til slutt fikk han beskjeden: Dette kan du klare.
Pandemien kunne ødelagt alt
Alexander fikk hjelp til å finne ut av hvilken gren han sannsynligvis kunne kvalifisere seg til, og hva som måtte til. I slutten av 2019 flyttet han til fjells, og da startet satsingen for alvor. Veien til å kvalifisere seg til å kjøre storslalåm i OL.
Han skaffet seg jamaicans statsborgerskap og fikset alt det nødvendige for å kunne representere Jamaica. Da gjenstod «bare» mengder med trening.
Men så kom det en pandemi.
– I 17 av de siste 24 månedene hadde jeg ikke tilgang på noen renn eller konkurranser. Jeg tenkte mange ganger at dette ikke kom til å skje, forteller han.
– Det vakre med OL er at det er hvert fjerde år. Det skikkelig irriterende med OL er at det bare er hvert fjerde år.
Men så skulle det lykkes likevel. Alexander fikk kjørt renn, og marginene var på hans side.
Den 13. januar 2022 var det offisielt. Benjamin Alexander kvalifiserte seg til OL.
– Hvis jeg hadde bommet på kvalifiseringen med én uke, så hadde jeg ikke hatt verken pengene eller motivasjonen til å holde på i fire år til, sier 38-åringen.
Så da målet og den store drømmen ble en realitet, var det én følelse som traff ham. Lettelse.
Gokart mot Formel 1
Med flagget i hånda på åpningsseremonien, var det meste allerede oppnådd for Alexander. Den første jamaicanske alpinisten i et OL. Noensinne.
Selve konkurransen var det ikke så farlig med. Han er en gokart som konkurrerer mot Formel 1-biler. Slik beskriver han det i hvert fall selv.
Konkurrentene har store serviceteam og opp mot 50 par ski. Selv hadde Alexander kun med seg ett par ski og én trener til Beijing.
– Nesten alle jeg konkurrerer mot har stått på ski før de er to år gamle, og konkurrert før de er seks, sier han.
Når han først var i OL, var det ett mål som gjenstod: Å inspirere andre.
– Hvis jeg kan gå fra null til olympier ved å starte med en idrett i en alder av 32. Hva er det da du ikke kan gjøre?
– Ja, det er smerte og lidelse når man begynner med noe. Jeg falt 27 ganger i grønn løype første gangen jeg stod på ski. Men hvis du holder ut kan du gjøre noe du aldri trodde var mulig.