OL-sensasjonen ble kastet ut av landslaget og tok jobb som politi – så sjokkerte han alle

– Det har vært en veldig lang reise til dette øyeblikket ... Unnskyld.

Han står med gullmedaljen rundt halsen. Selv om intervjuet med NRK sikkert er nummer 20 eller 30 for dagen, kommer tårene igjen.

– Det har vært mye tøffe tider, mange tilbakeslag, forteller Strolz.

Han gjorde som sin far gjorde i 1988. OL-gullet i kombinasjonen kronet en sesong der alt det harde arbeidet har gitt belønning.

Ikke nok med det – onsdag fulgte han opp med OL-sølv i slalåmen.

Men det har kostet.

Jobbet som trafikkpoliti

Sommeren i fjor så nemlig ganske så mørk ut. Etter en sesong med dårlige resultater, og kun tre fullførte renn, havnet Strolz utenfor landslaget. Forskjellen på å være inne og ute er stor. Også for økonomien.

For å være alpinist på toppnivå er ekstremt dyrt. Derfor måtte østerrikeren ta tak. Å slutte var ikke noe alternativ på det tidspunktet.

Dermed startet 29-åringen å jobbe som trafikkpoliti i hjembyen i Østerrike.

– Det var åpenbart veldig, veldig utmattende til tider, forteller Strolz til NRK.

Det var nemlig ikke bare en deltidsjobb. Politi var han på fulltid.

– Det er alltid mye å gjøre. Det var tolv timer med politiarbeid og etter det bar det rett på trening. Det var veldig slitsomt til tider, men jeg ville gi det alt jeg hadde for å holde drømmen min i live, sier østerrikeren.

Slipte skiene selv

Samtidig som fulltidsjobben allerede krevde mye, måtte Strolz også ha ansvar for sitt eget utstyr. Vanligvis har alpinistene et stort apparat rundt til å håndtere alle mulige oppgaver.

Også foran OL-slalåmen onsdag slipte Strolz kantene på skiene selv.

– Det er det viktigste i slalåm. Det var viktig for meg å ha det i mine egne hender og ha hundre prosent selvtillit på start, sier Strolz.

Mye hardt arbeid måtte legges ned. Mellom politibilkjøring og dirigering av trafikk var det fremdeles alpinkarrieren som var viktigst. Drømmen om å gjøre det samme som faren gjorde i 1988 – nemlig å vinne OL-gull.

Sikret OL-plassen på egen hånd

Og støtten fra nettopp far og resten av familien var en viktig del for at Strolz klarte å fortsette.

– De har alltid hatt ryggen min og trodd på meg, forteller Strolz til NRK.

Og de som hadde troen på Strolz, tok ikke feil. For i januar, da han hadde begynt å sette spørsmålstegn ved karrieren, tok den en vanvittig vending.

– Det er en drøm som kommer i oppfyllelse. Jeg har jobbet så hardt for dette. Jeg har prøvd lenge og jeg har forberedt meg på egen hånd, sa Strolz til NRK etter seieren i Adelboden – hans første i verdenscupen.

Men seieren sørget også for at Strolz kvalifiserte og ble en del av laget til Østerrike i OL i Beijing. Det skulle vise seg å være gull verdt.

Fikset egne «gullski»

For i kombinasjonen kunne selv ikke Aleksander Aamodt Kilde hamle opp med den østerrikske 29-åringen. Da han krysset målstreken i slalåmdelen var han hele 59 hundredeler foran Kilde. OL-gullet var sikret og følelsene kom til overflaten.

Utforskiene var lånt av lagkamerat og vinneren av super-G, Matthias Mayer, og fikset av Østerrikes servicemann. Gode ski, med andre ord.

Men slalåmskiene som kjørte han inn den siste etappen til OL-gullet – også de fikset Strolz selv.

Men til tross for all den jobben han selv har lagt ned, er det familien som får store deler av æren for OL-gullet.

– De har den største delen av denne medaljen. Jeg er så takknemlig for alt som har skjedd med meg nå, forteller Strolz.

Etter all motgang, slit og ekstra arbeidstimer, har alt det harde arbeidet belønnet seg i gull.

– Og det var verdt det, sier han og smiler.