Barcelona-trenerens maktkamp mot Messi

Barcelona møter Atlético Madrid på Camp Nou i søndag kveld, og alt er ikke vel. Forrige søndag, borte mot Real Sociedad, startet Luis Enrique med Lionel Messi og Neymar på benken. Begge kom inn etter pausen, men Barça tapte likevel 1-0.

Så begynte kaoset.

Dagen derpå var Messi borte fra trening. Argentineren sa det skyldtes gastroenteritt, uten at dét overbeviste alle. Tre dager tidligere, ved en tilfeldighet, hadde Xavi beskrevet dette som en klassisk bortforklaring når det finnes underliggende årsaker.

Senere i uken kom det frem rapporter om at Messi var misfornøyd med å ha startet på benken. Det skal ha oppstått en konfrontasjon mellom 27-åringen og Luis Enrique, og sistnevnte skal visstnok ha ønsket å disiplinere stjernespilleren.

Deretter skal forholdet mellom de to ha brutt sammen.

Flere medier har siden spekulert i om Messi kan forlate klubben. Dette virker usannsynlig, men noe annet kan derimot fint skje: at andre forlater klubben på grunn av ham.

En trener i kryssilden

For når Messi blir misfornøyd, flyttes det ofte fjell i Barcelona for å forbedre humøret. Argentineren har så stor makt i klubben at enkelte kaller ham «diktatoren». Ønsker du en lang karriere på Camp Nou, går du ikke imot ham, samme om du er direktør, medspiller eller trener.

Ingen har avkreftet noe. Messi kunne enkelt ha gått ut i pressen og dempet hysteriet. I stedet har han begynt å følge Chelsea på Instagram.

Samtidig holdt Luis Enrique pressekonferanser både på onsdag og lørdag, hvor han verken bekreftet eller avkreftet de eksplosive rapportene. Han nektet bastant å kommentere episoder fra treningsfeltet, og leverte heller en melding som fint kunne ha blitt rettet mot Messi.

«Det finnes noen regler som alle må følge», sa treneren. «Det er et av mine prinsipper».

Hvis Leo smiler...

Problemet med slike grunnregler er at de ikke alltid fungerer for alle spillerne. Messi får ofte spesialbehandling, fordi han er en spesiell spiller.

Slik har det alltid vært.

De fleste Barcelona-trenere har skjønt dette, og Luis Enrique bør gjøre det samme. Den historiske suksessen under Pep Guardiola fra 2008 til 2012 var mulig delvis fordi laget ble bygget rundt Messi. Alle spilte for ham. Og om Messi trivdes, betydde det vanligvis at Barça vant.

«Hvis Leo smiler, er alt mye lettere», sa Guardiola. Denne regelen gjelder ennå.

Under Guardiola gjorde dette hierarkiet at Messis rivaler ble lempet unna eller omskolert. Samuel Eto’o ble solgt 12 måneder etter at Guardiola ble ansatt, mens Zlatan Ibrahimović varte i ett år. Thierry Henry og David Villa ble satt på venstre kant.

De siste årene har Messis representanter også forhandlet frem en rekke kontraktsfornyelser, selv om de eksisterende avtalene har vært langt unna å gå ut. Ingen andre har fått den samme behandlingen. Forrige helg, mot Real Sociedad, skyldtes benkingen av Messi delvis det at han hadde returnert fra vinterpausen kun to dager før kampen.

Messi hadde nemlig fått lengre ferie enn flere av sine lagkamerater. Slik han alltid gjør.

Maktkampen

Det er ingenting galt med dette. Messi er verdens mest talentfulle spiller og en av de beste i fotballens historie. Alle i Barça trenger ham: spillerne, treneren, direktørene, presidenten, sponsorene og ikke minst supporterne.

Man kan enten gi etter for Messis krav – og han er definitivt klar over sin egen verdi – og vinne kamper, eller ta en slags moralsk seier og dermed svekke laget. Når spilleren er så god, må man være pragmatisk.

Så om Messi ønsker noe, gir du det til ham.

Dette er ingen Sir Alex Ferguson-situasjon for Luis Enrique, fordi innflytelsen hans er begrenset.

Og må styret velge mellom ham og Messi, er det bare å rydde kontoret.

Politisk såpeopera

Denne utviklingen skyldes selvsagt statusen Messi har opparbeidet seg som spiller, men også at Barcelonas styre har begått en rekke feilgrep de siste fire årene.

I 2010 vant Sandro Rosell presidentvalget og erstattet Joan Laporta, før han selv gikk av i 2012 grunnet skandalen som ble skapt ved kjøpet av Neymar. Visepresidenten Josep Maria Bartomeu overtok rollen, til tross for ikke å ha blitt valgt inn av klubbens medlemmer.

Siden 2010 har klubben kommet på kant med to av sine største legender, Johan Cruyff og Guardiola; de har blitt straffet av FIFA for regelbrudd ved spilleroverganger; de har ansatt to trenere, Gerardo Martino og Luis Enrique, som ikke har forbedret laget.

Det hele har vært et salig rot, fullt av inkompetanse og feilvurderinger.

Denne uken raknet det totalt. Først ble sportsdirektøren Andoni Zubizarreta sparket, så sa Carles Puyol takk for seg som hans assistent. Senere erklærte Bartomeu at det neste presidentvalget ville fremskyndes med ett år, til sommeren 2015.

Akkurat dét er gode nyheter for Barça. Samtidig er tilliten til det nåværende styret på bunn.

Med ess i ermet

Med andre ord er Messi personen fansen ønsker å beholde. Det er selvsagt også fansen som vil stemme frem klubbens neste president i sommer. Og med hensyn til Bartomeu, ønsker ingen klubbpresident å huskes som mannen som lot Barças beste spiller gjennom tidene forlate Camp Nou i en alder av 27 år.

Det at Messi selges er urealistisk uansett. Han har kontrakt frem til 2018, og tar man i betraktning den astronomiske overgangssummen, lønningene og de finansielle restriksjonene som settes av UEFAs Financial Fair Play-regler, vil få, om noen, ha råd til ham.

I tillegg kan Barça som kjent ikke kjøpe spillere før 2016. Han drar ingen steder.

Det virker mer sannsynlig at Messi, på grunn av egen misnøye og lagets svake spill, vil fremtvinge endringer innenfra. Enkelte har sett de siste hendelsene som et maktspill fra hans leir for enten å presse ut Luis Enrique eller skape endringer innen lagets strategi. Hva enn som er sant, sitter argentineren med en enormt sterk hånd.

Kveldens storoppgjør mot Atlético er en kamp Luis Enrique kan vinne. Det samme gjelder ikke den mot Messi.