Anthony Joshua tok tilbake tungvektstitlene

Madison Square Garden, New York 1. juni 2019.

Foran et forventningsfullt publikum skulle en topptrimmet verdensmester i tungvekt valse rundt med en tilsynelatende ikke like veltrent motstander, en reserve kalt inn i siste liten.

Sjelden har uttrykket «Du skal ikke skue hunden på hårene» passet bedre.

I det ene hjørnet, Anthony Joshua fra England. 112 kilo muskler fordelt på 198 cm. Olympisk mester og med fire VM-belter i porteføljen som proff.

I det andre hjørnet, Andy Ruiz jr. fra Mexico. 122 kilo, relativt mange av dem plassert midtskips. Ingen VM-belter å slå i bordet med.

Sju runder senere kravlet nå ex-verdensmester Joshua rundt på gulvet.

Beltene skiftet eier.

Lørdag var det tid for returoppgjør. Verdens øyne skulle rettes mot sanddynene i Saudi-Arabia.

Joshua vant klart på poeng i kampen som gikk alle tolv rundene. Briten kunne igjen smykke seg med tungvektstittelen etter å ha fått revansje mot Andy Ruiz jr. i Saudi-Arabia.

Hvitvasking av regimet

I Diriyah, en forstad til hovedstaden Riyadh, er det bygd en arena med plass til 15.000 tilskuere og en boksering. Sånt smeller man opp i en fei når det er rikelig med tilgang på billig arbeidskraft.

Nabolandet Qatar har hatt suksess med friidretts-VM, håndball-VM, svømme-VM og sykkel-VM. Fotball-VM 2022 står for tur. Kritikken mot et utvalg brudd på diverse menneskerettigheter drukner fort i flotte bilder og spennende konkurranser.

Saudi-Arabia og Qatar er ikke akkurat bestevenner, men saudiene bruker gjerne samme oppskrift. De har mye de vil ha fokus bort fra. Hverken drapet på journalisten Jamal Khashoggi eller krigen i Jemen høster internasjonal applaus og Amnesty International har vært klare på at dette er en typisk måte å hvitvaske regimet på.

Uansett er ikke kronprins Mohammed bin Salman den første som gjerne vil arrangere tittelkamper i tungvekt for å pynte på imaget.

The Rumble in the Jungle

Den demokratiske republikken Kongo var ikke overdrevent demokratisk i 1974. Diktator Mobutu Sese Seko hadde et minst like dårlig rykte som det kronprinsen i Saudi-Arabia har i dag. Hva kan vel da blidgjøre folket bedre enn å hente Muhammad Ali og George Foreman til tidenes oppgjør i Kinshasa? Sjelden har et idrettsarrangement tatt så mye oppmerksomhet og kanskje var «gaven til folket» en av årsakene til at Mobuto kunne holde seg ved makten helt til 1997.

Navnet han ga seg selv «Den allmektige kriger som ved sin utholdenhet og ubøyelige seiersvilje går fra erobring til erobring etterlatende seg et spor av ild» kan vel mer enn antyde at han hadde flere kort i ermet for å bli ved tronen.

The Thrilla in Manila

I 1975 kjøpte daværende diktator på Filippinene, Ferdinand Marcos, retten til å arrangere kampen mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. «The Thrilla in Manila» sitter også ennå spikret som et av de største øyeblikkene i boksehistorien, lenge etter at regimet til Marcos gikk dukken.

The Clash in the Dunes

Mange store boksekamper har blitt bokset i Las Vegas og i New Yorks Madison Square Garden. Det er det visstnok bare å glemme nå.

Cecilia Brækhus sin promotor Eddie Hearn styrer oftere og oftere i kulissene når det er storkamper på gang.

Han tar ikke kritikk for å arrangere i Saudi-Arabia og mener ørkenen i Midtøsten er framtida for boksing.

– Saudi-Arabia, Dubai, Abu Dhabi og Qatar kommer til å by på alle de store kampene framover. Enten omfavner man forandringen, eller snur ryggen til den – og da er du en idiot, har Hearn uttalt til sportsstreamingtjenesten DAZN.

Andre britiske boksestjerner, som Amir Khan og Callum Smith, har allerede bokset i Saudi-Arabia.

Fortsatt favoritt

Det var et boksesjokk da Andy Ruiz jr. vasket gulvet i ringen med Joshua sist. Og – selv om lite annet enn arenaen er forandret, var Joshua nok en gang favoritt hos bookmakerne.