– No fryktar eg forma kan duppe når som helst, seier Tiril Udnes Weng til NRK etter det som har vore ein eventyrleg førjulsvinter.
26-åringen frå Nes har gått alle dei ti renna i verdscupen. Det har enda med fire pallplassar og tre fjerdeplassar, og det svakaste resultatet er ein niandeplass.
Dermed leier ho verdscupen samanlagt framfor Jessie Diggins og Krista Pärmäkoski.
Omtrent like oppsiktsvekkjande har Anne Kjersti Kalvås sesongstart vore. 30-åringen frå Lundamo har endeleg fått det internasjonale gjennombrotet sitt og leier distanseverdscupen to poeng føre Weng inn i jula.
Hennar første pallplass i verdscupen kom då ho vart nummer to i den klassiske 10-kilometeren på Beitostølen 10. desember.
Den var etterlengta, etter at Kalvå hadde bitte små marginar imot seg i renna i forkant.
Nesten-forbanning
– Det var nesten ei forbanning der, med sju tidelar til saman frå pallen på to helgar. Det var litt tragikomisk. Men eg hadde jo trua på at eg skulle klare det når eg var så nær kvar gong, så det var bra å få det til, erkjenner ho.
Likevel deler Kalvå den same frykta som Weng, at suksessen ikkje skal vare.
– Det er litt sånn at ein er redd for at det er eit blaff, at den forma eg er i no skal forsvinne, erkjenner ho.
Landslagstrenar Stig Rune Kveen meiner likevel at dei ikkje har noko å frykte. Påstanden hans er at forma berre skal bli betre framover mot VM i Planica.
– Med tanke på treningsarbeidet i haust og inn i vinteren, så er det ingenting som tilseier at forma skal bli dårlegare, seier Kveen.
Han peikar på at dei har halde trykket oppe på treningsmengd heilt til no, og kjem til å trene bra vidare utover i jula.
– Så vi kryssar fingrane og har lagt opp ein plan for at dei forhåpentleg skal gå fortare i januar og februar, seier Kveen til NRK.
– Eit traume som ligg der
Kalvå håpar og trur analysen til trenaren er påliteleg.
– Eg kjenner ikkje at det har vore ei sånn sinnssjuk form, at eg berre har vore robust og solid og trena godt imellom. Eg kjenner faktisk at eg kan ha eit knepp til å spele på seinare i vinter, seier ho.
Det ho fryktar mest, er ein ny runde med koronaviruset som sette ein stoppar for OL-deltakinga hennar i Beijing.
– Eg er jo livredd for den coviden, eg skal innrømme det. Det er eit traume som ligg der, og vi har jo vore ganske tett på nokre tilfelle dei siste vekene, seier ho.
Kalvå reduserer risikoen med god restitusjon og å unngå å omgåast fleire enn nødvendig.
– Mykje meir enn det får eg ikkje gjort. Eg prøver å ikkje la det henge over meg, og satse på at eg har litt god karma i år, smiler ho.
Også Tiril Udnes Weng håpar fryktar for formdupp er ugrunna.
– Når vi kjem til VM og mest sannsynleg har fått trena litt og starta litt på ny med formtoppinga, så håpar eg å vere hakka betre enn no, stadfestar ho.
Frykta Frida-dominans
I så fall har den nye trenarduoen på landslaget, Stig Rune Kveen og Sjur Ole Svarstad, grunn til optimisme før både Tour de Ski, som starta nyttårsaftan, og VM i Planica i februar.
I tillegg til Anne Kjersti Kalvå og Tiril Udnes Weng, har Noreg også hatt Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg på sigerspallen i vinter.
Dei fire har sørga for norsk pallplass i fem av seks distanserenn i verdscupen. Krisa som var frykta etter at Therese Johaug la opp, har ikkje slått til.
Og sjølv om dei norske kvinnene står utan individuelle sigrar i verdscupen så langt, er det ingen som har dominert så mykje at dei verkar uslåelege.
På dei seks distanserenna, står Frida Karlsson og Jessie Diggins med to sigrar kvar. Ebba Andersson og Kerttu Niskanen har éin siger kvar.
Det overraskar Kveen.
– Det er svært gledeleg at vi absolutt er på skothald med tanke på å kjempe heilt i toppen. Så vi får berre «gønne» på vidare for å utvikle oss og kjempe med nebb og klør kvar konkurransehelg.