Anette Bøe: – Nå er vi en dopingnasjon

– Jeg har trodd at alle skiløpere i Norge er rene, men nå er det bildet borte, sier tidligere landslagsløper Anette Bøe.

Et ødelagt norsk bilde

Etter sakene mot Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug tror hun bildet av Norge som en foregangskjemper i antidopingarbeidet er så godt som borte.

– Det er klart at utlendingene ikke har tillit til de norske løperne lenger når du har to slike saker gående, sier Bøe.

– Det ryktet vi har hatt, er ristet i filler. Nå er vi en dopingnasjon i andres øyne.

– Så du tror ikke på det ryktet lenger?

– Nei, eller jeg ønsker å tro på det. Men det er fordi hjertet mitt ligger så nært langrenn som idrett og jeg er utrolig glad i Johaug, Bjørgen og alle de gode skiløperne våre.

– Mange tror at Johaug skjuler noe

Bøe har to individuelle VM-gull fra sesongen i 1985. En periode der det meste av dopingmistankene ble rettet mot østeuropeiske land.

– Vi så omtrent at de stod og spiste anabole steroider og var bloddopet. Det var mange mørke stemmer, barter og hår på noen av de jentene. Men vi tenkte bare at vi skulle trene enda bedre eller tenke enda smartere, sier Bøe.

Nå tror hun de konkurrerende nasjonene i langrennsirkuset ser på Norge med de samme øynene hun brukte da hun så på de østeuropeiske konkurrentene.

– Selv om det er en helt uskyldig ting å ta på seg en leppekrem, så er det selvfølgelig andre mennesker som tror at hun skjuler noe annet, Jeg tror ikke det, jeg tror på Therese. Men jeg tror også at hun blir dømt.

Generalsekretær i Skiforbundet, Stein Opsal, er enig at omdømmet til norsk langrenn har fått seg en knekk etter Sundby- og Johaug-sakene.

– Vi som sitter sentralt i skiforbundet er selvfølgelig veldig lei oss og fortvilt over situasjonen, sier Opsal før han legger til:

– Vi må gjøre vårt ytterste for å redde det omdømmet som helt sikkert har fått en skikkelig knekk.

En falsk trygghet

Skiforbundet har satt ned en egen granskningsgruppe som skal gå gjennom rutinene på det norske langrennslandslaget. Det har også vært et av de mest brukte svarene når det har blitt stilt spørsmål rundt de norske dopingsakene den siste tiden.

Nå innrømmer Opsal at de to sakene kan være et resultat av et stort og profesjonalisert støtteapparat.

– Har forbundsledelsen vært profesjonelle nok når slike ting har skjedd?

– Vi har selv tatt selvkritikk og kanskje stilt spørsmål rundt om det har vært for høy profesjonalitet. Altså et for profesjonelt støtteapparat, for omfattende helseteam og andre funksjoner som gjør at årvåkenheten er senket noe. Det kan kanskje være en forklaring, sier Opsal til NRK.