Alle presidentens kvinner

For ingen kan være i tvil om at Lise Klaveness har hatt en helt sentral rolle i den lange prosessen som til slutt har ført frem til den etterlengtede nyheten om at den største norske fotballstjernen gjennom en årrekke igjen skal ikle seg den røde landslagstrøyen.

Det var etter at Klaveness fikk rollen som elitedirektør, at en sakte tilnærming mellom altfor steile parter begynte. Etter hvert kom også observasjonene av elitedirektøren på tribunen i Lyon, der Hegerberg hele tiden har spilt sine klubbkamper.

Men når man er inne på det femte året med konflikt er selv de best annonserte overraskelsene fortsatt overraskende. Så også denne.

For på samme måte som da Hegerberg tok pause, er nyheten om at den er på vei til å avsluttes et tidsskille for norsk fotball. Med Ada Hegerberg på laget er Norge igjen en medaljekandidat i mesterskapene, hvor det første er det utsatte EM, som spilles i England i juli.

Playmakeren

Som spiller var fotballpresident Lise Klaveness offensiv i tankesett og god til å drible. Men hun var mer en elegant tilrettelegger enn en klinisk målskårer.

Dette er egenskaper hun åpenbart har tatt med seg over i lederrollene hun allerede har inntatt i Norges Fotballforbund.

Og som nå har gitt seg utslag i en triumf for den kreative fredsmegleren Lise Klaveness.

29. august 2017 sendte Ada Stolsmo Hegerberg ut pressemeldingen om at hun tok pause fra landslagsspill på ubestemt tid, etter en konflikt som minst hadde vart siden samme sommers Europamesterskap.

Siden har hun ikke kunnet bevege seg i nærheten av en norsk journalist eller for den del alle andre yrkesgrupper uten å få spørsmålet om hvor lang landslagspausen skulle bli.

Med en sannsynlig comeback i VM-kvalifiseringskampen mot Kosovo i Sandefjord den 7. april er svaret 1683 dager. I fotballsammenheng er det veldig lenge.

Tiden har Ada Hegerberg blant annet brukt til å bli den første kvinne noensinne til å motta den ærerike Gullballen, som tildeles verdens beste fotballspiller, i 2018.

Året etter ble hun tidenes mestskårende spiller i Mesterligaen.

Og siden 2020 har hun vært nesten sammenhengende skadet, til hun gjorde comeback på klubblaget i oktober.

Og konstant har altså det aller viktigste for samtlige nordmenn når hun kom tilbake til det eneste moderlandet dypest sett har villet ha svar på:

Når er hun er tilbake på landslaget?

Det har vært lett å tenke at landslagspausen ville vare til Martin Sjögrens periode som landslagssjef var over.

Om Hegerberg i 2017 understreket at begrunnelsen for pausen i «stor grad ligger utenfor Sjögrens treneransvar», så har evnen til å få avsluttet den åpenbart heller ikke ligget innenfor.

Derfor var det også begrenset jubel da Sjögren og hans assistent Anders Jacobson i fjor høst fikk kontraktsforlengelse til etter VM i 2023.

Dels fordi resultatene vanskelig kunne sies å rettferdiggjøre en slik anerkjennelse, dels fordi man så for seg to nye mesterskap uten verdens potensielt beste spiss på det norske landslaget.

Slik ble det altså likevel ikke.

Fra og med denne onsdagen har Norge for første gang to seniorlandslag som begge inkluderer en av verdens aller, aller beste spisser. I fotball gir slikt alltid håp.

På samme lag

Men midt i jubelen er det samtidig ingen grunn til å tro at turbulensen i det norske landslaget er endelig forbi med dette.

Med Ada Hegerberg tilbake på landslaget kan man kanskje også tenke at søsteren Andrine nærmer seg å få en ny sjanse, hvis hun finner tilbake til sitt høyeste nivå i sin svenske klubb Häcken – selv om landslagsledelsen har insistert på at det kun er sportslige grunner til at ikke storesøster heller har spilt med flagget på brystet siden den famøse sommeren 2017.

Familien Hegerberg inkluderer også en profilert mor i form av Gerd Stolsmo, som har hatt en tydelig stemme i diskusjonene rundt fotballforbundets behandling av døtrene. Særlig kom kritikken frem i hennes bok med det talende navnet «Fotballmamma» fra 2019.

På det tidspunkt var arbeidet med å prøve å skape en forsoning allerede i gang fra elitedirektør Lise Klaveness’ side. Staheten på begge sider av konflikten har vært utmattende sterk. Frem til nå. Hvor det er på tide å slutte fred, forhåpentligvis permanent.

Men en fruktbar forsoning krever også velvilje fra resten av landslaget, der andre spillere har trådt frem i stadig mer sentrale roller de siste årene.

Slik sett blir det interessant å se hvordan man skal finne en ny balanse, der andre profiler, som Caroline Graham Hansen, nå skal finne igjen en rytme og forståelse med den bortkomne landslagsdatter, som sammen med søsteren Andrine og forfatter Harald Rosenløw Eeg i januar selv ga uten bok med den profetiske tittel «På samme lag».

For det norske landslaget er det sportslige potensialet plutselig formidabelt foran sommerens EM. Dét er samtidig også Martin Sjögrens oppgave med å skape en fungerende enhet av de mange personlighetene i hans tropp.

Men om usikkerhetsfaktorene fortsatt er mange, har stjernene i hvert fall endelig ett fellestrekk:

Alle er de nå presidentens kvinner.