«På overflaten kan det virke som en rimelig bra sesong. I realiteten er den en bragd»

Om Tottenham hadde røket ut mot Manchester City i mesterligaen onsdag kveld, hadde det vært interessant å se hvor mange unnskyldninger manager Mauricio Pochettino hadde brukt.

Pochettino kunne sagt at City er langt rikere. Han kunne sagt at Spurs manglet stjernespissen Harry Kane, midtbanespillerne Eric Dier og Harry Winks, og vingen Érik Lamela.

Han kunne sagt at City stilte med skadefritt lag.

Men siden unnskyldninger som oftest brukes av taperne, nevnte ikke Pochettino noe av dette. Og slik har det gjerne vært siden i fjor sommer: Spurs har levert så bra at man lett glemmer problemene de har hatt.

På overflaten kan dette virke som en rimelig bra sesong for Spurs. I realiteten er den en bragd.

Sterk tredjeplass

Ved første øyekast er det kun lagets plass i semifinalen i mesterligaen som virker spesiell, den de sikret med seieren over City på onsdag.

Spurs er ikke med i FA-cupen. De ligger på tredjeplass i Premier League, med Arsenal, Chelsea og Manchester United like bak seg i kampen om den lukrative fjerdeplassen.

Det er 16 poeng opp til City og Liverpool, som kjemper om tittelen. Det er i dét sjiktet Pochettino og spillerne hans har ambisjoner om å være.

Så når man tar med at Pochettino førte Spurs inn i tittelkampen i 2016 og 2017, kan en slik tredjeplass virke skuffende.

Men det er den så absolutt ikke.

VM-effekten

For det første er det økonomiske utgangspunktet for Spurs allerede elendig. De er nummer seks i ligaen med hensyn til inntekter, og i 2017/18 lå de nærmere Everton enn United.

Lønnsbudsjettet til Spurs er omtrent halvparten så stort som budsjettene til Manchester-lagene.

I en «normal» sesong skal Spurs ligge på sjetteplass.

Så har man problemene som er unike for denne sesongen. De begynte allerede i VM, hvor Spurs hadde ni spillere i semifinalene, mer enn noe annet lag. Flere stjerner kom tilbake sent og gikk glipp av en stor del av den viktige sesongoppkjøringen.

Enkelte sto over et par kamper i starten av sesongen. Den gode nyheten for Spurs var imidlertid at de hadde hentet flere spillere for å kompensere for slike fravær.

Eller, det var i hvert fall planen.

Lengter hjem

I realiteten kjøpte ikke Spurs en eneste spiller. Ingen klubb i Premier League har noen gang latt være å hente noen på sommeren siden overgangsvinduet ble opprettet i 2003.

Tottenham Hotspur Supporters Trust ga uttrykk for sin skuffelse, og krevde forklaringer på hvorfor ingen hadde blitt kjøpt. Pochettino selv hadde lagt press på klubben for å hente inn nye fjes – å ikke hente noen var åpenbart ikke planen.

Da sesongen begynte, fikk Pochettino så nyheten om at Hugo Lloris, lagets kaptein, hadde blitt bøtelagt for fyllekjøring. Kort tid senere ble Lloris skadet.

Og så kom nyheten om stadion.

Potetåkeren

Spurs var ment å flytte inn i sin nye storstue i midten av september, før hjemmekampen mot Liverpool. De hadde tilbrakt over ett år på Wembley, stadionet til landslaget.

Nå kom det frem at det nye stadionet var forsinket.

Man skal ikke undervurdere den psykologiske effekten av disse nyhetene. Spillerne hadde lengtet etter sin egen hjemmebane siden Spurs forlot White Hart Lane i 2017. Både Pochettino og styreformann Daniel Levy ga uttrykk for sin skuffelse.

I tillegg hadde ikke Wembley planlagt å arrangere Spurs-kamper etter september. Spurs måtte av og til trille ball på en potetåker av en bane, fordi Wembley hadde sagt ja til å arrangere NFL-kamper.

Spesielt kampen mot City i oktober var en parodi, da banen var full av linjer fra en NFL-kamp like før. Spurs tapte 1–0.

Forståelig nok ble fansen lei Wembley. Mot Southampton i desember vant Spurs der foran 33.012 tilskuere – en tredjedel av kapasiteten.

– Det er ikke bra å spille der lenger… Vi har alle lyst til å spille på det nye stadionet, sa venstrebacken Danny Rose.

Skadelisten

Samtidig har Spurs slitt enormt med skader. Totalt har 19 av Pochettinos 22 utespillere vært ute denne sesongen.

De tre unntakene har vært Toby Alderweireld, Son Heung-min og Fernando Llorente.

Av de tre er Alderweireld på vei bort, og Son var borte på landslagsoppdrag både i august og i januar. Det etterlater Llorente, en 34-årig reservespiss.

I slutten av januar meldte TalkSport at Spurs hadde hatt nest flest skader i ligaen denne sesongen, med 28. Pochettino har måttet sy sammen en sentral midtbane bestående av Moussa Sissoko, som før i år ble ansett som en flopp, og Harry Winks, et akademiprodukt som startet ni ligakamper for Spurs forrige sesong.

Alt i alt er det en skadeliste som hadde lagt de fleste sesonger i grus.

Holder Spurs sammen

Til slutt har man spekulasjonene rundt klubben. Christian Eriksen ønskes visstnok av Real Madrid, og Kane er alltid aktuell når en gigantklubb jakter en ny spiss.

Men den store uroen har vært rundt Pochettino.

Lenge har argentineren blitt lenket til Real Madrid. Ryktene har vært spesielt mange denne sesongen, siden de spanske gigantene har byttet trener to ganger. I tillegg har Pochettino blitt knyttet opp mot United-jobben siden José Mourinho ble sparket i desember.

Kun da Ole Gunnar Solskjær fikk en treårskontrakt i mars, forsvant ryktene.

Slike oppslag er ikke ideelle for en stall hvor flere av spillernes fremtid ser ut til å være avhengige av Pochettinos planer. Treneren anses som mannen som holder laget og klubben sammen, og aldri har det vært like sant som nå.

Uten ham hadde denne sesongen blitt det marerittet den burde ha vært. At Spurs ligger der de gjør i mesterligaen og ligaen, er ikke bare en sterk prestasjon.

Det er Pochettinos største mirakel som trener for klubben.

Og det sier ikke lite.