«Baku or bust»: Derfor kan finaletap gi Arsenal stortrøbbel

«Baku or bust».

Slik beskriver flere britiske aviser kveldens finale i Europaligaen mellom Arsenal og Chelsea i Baku, Aserbajdsjan. Uttrykket handler mest om Arsenal.

Betydningen er at om de ikke vinner, kan de gå mot en svært vanskelig periode.

Flere faktorer har betydning her, spesielt de økonomiske, for seier i finalen vil gi Arsenal billett til den lukrative mesterligaen, noe de trenger sårt.

Men også Chelsea har en bekymringsfull fremtidsutsikt, selv om de skulle seire i Baku.

Det økonomiske landskapet

Det til tross for at Chelsea kom på tredjeplass i Premier League i år, som sikret spill i mesterligaen. Turneringen kan være verdt rundt 600 millioner kroner mer enn europaligaen, basert på TV-avtaler og premiepenger.

Det er dette Arsenal kan gå glipp av om de ikke løfter pokalen i kveld.

Ved et slikt tilfelle vil Arsenals lagbygging i sommer bremses ned. Summene til spillerkjøp og kontrakter vil reduseres, mens mulige signeringer fort kan foretrekke klubber som spiller i den beste turneringen.

Liverpools trener Jürgen Klopp har sagt at hans lag må nå mesterligaen hvert år, fordi pengene den genererer er så viktige for å styrke laget.

Men om Arsenal vil slite uten de pengene, kan også Chelsea støte på problemer – selv med mesterligaen sikret.

Det økonomiske landskapet i England har nemlig forandret seg stort.

Sterke rivaler

Ting er annerledes nå enn for 15 år siden, da Arsène Wenger var engelsk fotballs store geni og Chelseas russiske eier Roman Abramovitsj øste ut penger på sin nye klubb.

Flere av rivalene har nå økonomiske forutsetninger som favoriserer dem på lang sikt.

UEFAs finansielle regler gjør at klubber ikke kan bruke mer på spillere enn det de tjener. Med mindre de blir straffet av UEFA for anklaget brudd på disse reglene, forblir Manchester City på toppen. De har den beste treneren, det beste laget og den beste infrastrukturen.

De har også store inntekter samt eiere, fra Abu Dhabi, med nærmest ubegrensede ressurser.

Liverpool har økt sin kapasitet til å tjene penger via en utvidelse av Anfield, og tjente tredje mest i England i 2017/18. Laget er ungt nok til å holde klubben i toppen i flere år.

Det er Liverpool og City som sannsynligvis kjemper om ligatittelen også neste år.

Pengemaskinen

Samtidig er Manchester United landets største kommersielle pengemaskin. Selv om laget er et rot og spørsmål stilles ved Ole Gunnar Solskjær, er det grenser for hvor lenge en klubb med slike finansielle muskler vil ligge bak de beste.

Tottenham har akkurat flyttet inn i en ny storstue med plass til 60.000, som vil hjelpe dem med å minke det finansielle gapet til Chelsea og Arsenal. Spurs tjente faktisk kun ørlite mindre enn det Arsenal gjorde i 2017/18.

Om trener Mauricio Pochettino blir i Spurs, vil de være favoritter til tredjeplassen neste år.

Det er disse kreftene Chelsea og Arsenal kjemper mot de neste årene om de ønsker å slåss om de største titlene. Så hva kan de stille med?

Fete kontrakter

Forutsetningene virker dårligere enn på lenge. Med hensyn til inntekter lå Chelsea på fjerdeplass og Arsenal på femteplass i England i 2017/18, så det finnes ingen økonomisk snarvei for noen av dem.

Spesielt Arsenal vil neppe svi av mange kroner, for eieren Stan Kroenke, en amerikansk forretningsmann, virker mer interessert i å tjene penger enn å vinne troféer.

Dessuten ga Arsenal i fjor fete kontrakter til Mesut Özil (3,5 millioner kroner i uken) og Pierre-Emerick Aubameyang (2 millioner).

Da overgangsvinduet åpnet i januar, sa trener Unai Emery at de ikke hadde råd til å kjøpe spillere.

– Vi kan kun låne spillere, sa Emery.

Chelsea har råd, og har allerede kjøpt lynvingen Christian Pulišić til neste sesong, men Abramovitsj har strammet inn pengebruken. I fjor kjøpte de kun én profilert spiller, Jorginho, bortsett fra keeperen Kepa Arrizabalaga, som kom kun for å erstatte Thibaut Courtois.

Verken Chelsea eller Arsenal har somre hvor hele stallen plutselig oppgraderes flere hakk, slik City hadde i 2017 og Liverpool i fjor.

Men begge kunne definitivt trengt en slik sommer nå.

Vanskelig jobb

Hovedgrunnen til at Arsenal ikke klarte topp fire, var tross alt at ombyggingen fra Arsène Wengers tid har vært for stor til å kunne gjøres på ett år. Spesielt forsvaret, som slapp inn 51 ligamål denne sesongen, bør forsterkes kraftig.

Jobben til Emery har vært svært vanskelig fra dag én.

Nå mister Arsenal attpåtil midtbanemotoren Aaron Ramsey, som går gratis til Juventus. Og de vet at mange av de offensive stjernene begynner å bli gamle, blant dem Özil (30 år), Aubameyang (29), Alexandre Lacazette (28) og Henrikh Mkhitaryan (30).

Den samme bekymringen har Chelsea, som sannsynligvis nå mister Eden Hazard.

Hazard-faren

Flere aviser i Europa skriver at Hazard drar til Real Madrid kort tid etter finalen, for rundt én milliard kroner, da han ønsker seg bort og kontrakten hans går ut neste sommer.

Tapet vil være enormt. Hazard har nesten utgjort Chelseas angrep alene de siste årene. Denne sesongen var han direkte involvert i 31 ligamål. Ingen av lagkameratene var involvert i mer enn 10.

De offensive alternativene går nesten alle mot slutten av sine karrierer: Willian (30 år), Pedro (31), Gonzalo Higuaín (31) og Olivier Giroud (32). Den eneste unge håpet, utenom Pulišić, er Calum Hudson-Odoi (18), som ryktes å ønske seg bort.

Og hva med treneren Maurizio Sarri? Italieneren har blitt buet av egne fans på grunn av Chelseas omstendelige spillestil. Nå finnes det sterke rykter om at Juventus ønsker å hente ham.

Lang vei

Som om ikke det skaper nok usikkerhet, har Chelsea også blitt blokkert av FIFA fra å hente spillere frem til sommeren 2020, en straff som følge av det FIFA sier er brudd på overgangsreglene for spillere som er under 18 år.

Chelsea har anket saken, men slik ting står nå, vil de ikke kunne kjøpe i sommer.

Timingen kunne knapt vært verre. En liten trøst for Chelsea er at de har talenter på lån i andre klubber, samt mange i akademiet. Dessuten har Spurs vist at man kan oppnå store ting uten å hente nye fjes.

Spurs har imidlertid et stabilt prosjekt på plass og et yngre lag enn det Chelsea har. Slik ting ser ut vil både Chelsea og Arsenal måtte ta veldig mange smarte avgjørelser over lang tid for å danke ut rivalene i hjemlig liga.

Forbildet for begge akkurat nå kan være Liverpool, som har gjort alt riktig på og utenfor banen siden de tapte finalen mot Emerys Sevilla i Europaligaen i 2016.

Så mens veien tilbake til toppen er lang, er det mulig å slå tilbake. Selv for laget som taper i kveld.