– Det burde uten tvil ha vært et høyere nivå på norske tennisspillere i dag, sier han til NRK.no.
Tony Jönsson er tidligere tennisproff, og har lang og variert erfaring fra tennis både i Sverige og Norge.
For tiden ser han på Wimbledon-turneringen i tennis, som nok en gang spilles uten norske deltakere.
Sist gang en nordmann deltok i den prestisjefylte tennisturneringen var i 2000. Christian Ruud kom seg ikke lenger enn til første runde, men er altså historisk - inntil videre.
– Nesten en mobbekultur
Tony Jönsson mener at for dårlig talentutvikling i Norge er den viktigste årsaken til at norske spillere ikke har kommet seg opp på høyt internasjonalt nivå.
– Norge kunne hatt 10 tennisspillere blant de 100 beste i verden de 10 siste årene, og som ville nådd langt i Grand Slam-turneringer, sier han til NRK.no.
Det har Norge ikke hatt.
Jönsson har klare meninger om hvorfor.
– Altfor mange går lei. Det har vært dårlig miljø på turneringer, på lagkamper og på klubbnivå. Det er nesten en mobbekultur, og den må vekk, sier han, og etterlyser en bedre samarbeidsånd i norsk tennis.
Tony Jönsson mener også at for dårlig talentutvikling i Norge er den viktigste årsaken til at norske spillere ikke har kommet seg opp på høyt internasjonalt nivå.
– Det er viktig å ha trenere som motiverer, understreker han.
– Mange slutter altfor tidlig, de har fått feil kunnskap om hva som skal til for å bli blant de beste i verden. Her må klubbene ta et ansvar. Det er mange flinke trenere der ute, men vi må ha dyktige trenere på alle nivå, sier han.
– Kulturen var for dårlig
Pelle Fridell har vært landslagstrener i både Norge og Sverige. Han har også vært idrettssjef i Norges tennisforbund .
I dag er han sportssjef for Holmenkollen tennisklubb.
– Under de første årene mine i Norge følte jeg at klubbene arbeidet mye for seg selv. De gjorde sine ting, det kom gjerne svenske trenere inn som forsvant etter ett eller to år. Utdannelsen, kulturen og holdningen var for dårlig, sier han om sitt møte med den norske tenniskulturen.
Trenger en ener
For mens svenskene har fostret frem talenter som Björn Borg, Mats Wilander og Robin Söderling, har Norge ikke hatt en skikkelig tennisprofil siden nevnte Christian Ruud, som oppnådde å bli nummer 39 på verdensrankingen i 1997.
- Les også:
Fridell forteller at holdningene til tennis er en helt annen i Sverige. Der regnes dette som en folkelig idrett, mens det ennå er en idrett for få i Norge.
– I Sverige var vi heldige som hadde Bjørn Borg, som kom nesten av seg selv. Norge trenger også noen som kommer fra ingetsteds fra og som blir god, sier han.
Forskjeller på pris
Årsaken til forskjellene er imidlertid mer sammensatt.
– For en norsk elitespiller på juniornivå kan en sesong komme opp i 100.000 kroner, mens kostnadene i Sverige kanskje ikke blir mer enn rundt 5000 kroner. Det innebærer at man kan spille tennis i Sverige, sier han.
– I Sverige er det blant annet ofte vanlig med konsulentstøtte på 70-80 prosent i forbindelse med tennistimer.
Samme problem som hockey
Hallkapasiteten i Norge kan heller ikke sammenliknes med forholdene i Sverige, understreker han.
– Det finnes store tennishaller i alle byer. Men i Norge sliter vi på anleggssiden på samme måte som ishockey. Det er også for dyrt å spille, noe som fører til at talentene ikke trekkes til klubbene.
Tennisveteranen velger likevel å se positivt på fremtiden til norsk tennis.
– I klubbene finnes det en del flinke trenere som har vært med i mange år, og det har skjedd mye positivt. Vi har blant annet fått frem typer som Casper Ruud (sønn av Christian) som har forutsetninger, og det fantes ikke for fem-seks år siden, forteller han.
Skjer mye bra
Idrettssjef i Norsk Tennisforbund, Øivind Sørvald, deler oppfatningen om at det har skjedd mye positivt i norsk tennis.
Hadde Christian Ruud spilt i dag, kunne han blitt en enda bedre spiller, tror han.
– Hadde Christian vært aktiv nå, hadde vi kanskje jobbet forebyggende, slik at han ikke fikk en skulderskade og dermed fikk en bedre serve.
– Vi jobber med de aller beste forbundene i internasjonal tennis, og har knyttet til oss personer med den aller høyeste kompetansen i Europa. Men vi må gjøre en god jobb i klubbene. Vi kan godt ta en eller to spillere og sende dem ut, men jeg tror vi må gjøre en grundigere jobb, og det tror jeg vi er i ferd med å gjøre, kommenterer han.