Når ordene setter seg fast

Loga sámegillii.

Skoleåret går mot slutten. Mette skal snart vende nesen mot videregående skole.

Alle i klassen hennes snakker om det samme – hvem skal flytte hvor, hvilken linje skal de velge?

Ungdommene i Masi, ei bygd i Kautokeino kommune, må flytte hjemmefra for å gå på videregående skole, vekk fra det kjente og kjære. For 15 år gamle Mette er dette ekstra skummelt.

Hvordan skal hun klare seg alene? Hun som noen ganger ikke klarer å få ut et eneste ord når hun skal snakke.

– Hjemme kunne skravla gå i ett. Ofte ville jeg brette ut alle tankene mine på én gang, mimrer Mette Hætta Sakariassen muntert.

Hun kunne stamme hjemme også, men det var verst på skolen og blant fremmede.

NRK møter Mette hjemme i Alta. Nå er hun blitt 42 år, og er godt etablert med både ektemann og barn. Hun har til og med fått drømmejobben sin som fysioterapeut.

Da Mette gikk ut av ungdomsskolen, følte hun at hun ikke kom til å passe inn på noen videregående skole. Allikevel går søknaden til nabokommunen, Alta.

– Hvordan turte du å begynne på videregående, den gang?

Mette ser betenkt ut av vinduet. Frem til nå har samtalen hatt en god flyt.

Stemmen til Mette og måten hun snakker på, får en til å senke skuldrene og lytte godt etter. Hun er usedvanlig rolig når hun snakker. Det har hun lært at hun må være hvis hun ikke skal stamme.

Men, plutselig fester hun blikket sitt på noe utenfor vinduet.

– Nå stoppet det helt opp, sier hun og reiser seg opp.

Mette trenger en pause, og går til kjøkkenet.

Den solide støtten Mette fikk hjemme, gjorde at Mette våget å tro på seg selv. Hun gjennomførte det første året på Alta videregående skole.

– Allerede det første året gikk karakterene mine mange hakk opp, sier hun og smiler så hele rommet lyser opp.

På videregående skole fikk hun selv bestemme når hun skulle ha fremføring, noe hun syns var veldig greit.

– Jeg trengte ikke å framføre noe foran andre hvis jeg ikke følte for det, forteller Mette.

Ektemannen Eivind Sakariassen forteller at han kun noen få ganger har hørt kona stamme.

Mette ser på mannen sin med et lurt blikk.

– Det er vel litt mer enn noen få ganger, spør Mette mens hun ler.

Han svarer ikke på det. Han ser kjærlig på sin kone og fortsetter:

– Jeg husker heller ikke første gangen jeg hørte deg stamme. Det var ikke det som avgjorde om jeg likte deg, sier han mens han holder blikket festet på kona.

I fjerdeklasse oppdaget foreldrene at Halvor Schultz stammer. Gjennom skolen søkte de om hjelp fra logoped.

Halvor har vært heldig og fått prøve mange forskjellige metoder for å få hjelp med stammingen.

– Å være hos hypnotisøren var en spesiell opplevelse, men jeg var vel for ung da, ler Halvor.

Han forteller at han sovnet hver gang hypnotisøren satte i gang.

Som 15-åring prøvde Halvor seg på skuespill.

Derfor søkte han seg inn på musikk-, dans- og dramalinjen på videregående.

Selv om Halvor noen ganger fortsatt sliter med å få ordene ut, har han valgt en jobb som krever at han klarer å stå på store scener og snakke. Han er skuespiller.

Hans første rolle var en av hovedrollene i spillefilmen «Beatles» i 2014.

Alle Halvor sine roller stammer, men kun om han selv stammer under skuespillet.

Han mottok nettopp en pris under en teaterfestival for «beste mannlige skuespiller».

Den unge skuespilleren setter pris på at juryen ikke dro stammingen frem i sin begrunnelse, men heller så på hans talent.

– Hva gjør du hvis du stammer på scenen?

– Da stammer jeg bare til ordet løsner, så fortsetter jeg skuespillet, forklarer Halvor.

Noen ganger bytter han ut ord som han tror han kan slite med. Han syns det er fint at manusforfatteren lar ham gjøre det.

Halvors største drøm er å leve av å være skuespiller, til tross for at det kan være utfordrende å gå på audition.

– På audition må man improvisere, og da er det vanskelig å snakke flytende, men ingenting er umulig, forklarer en munter Halvor.

Noen ganger bruker Halvor lang tid på å si det han vil. Da er det best å bare vente og la ham fullføre setningene.

Mette er enig med Halvor.

– Det er også stressende om jeg ser at de prøver å hjelpe meg med snakkingen. At munnen deres beveger seg mens jeg snakker, forklarer Mette.

Hun vil vise barn og unge at stammingen ikke trenger å være en stopper. Derfor lar hun seg intervjue av NRK Sápmi.

– Jeg vil selv fortelle min egen historie, sier hun.

Det har hun kjent på før også.

Siste året på grunnskolen var Mette oransjeruss. Hun valgte russenavnet sitt selv; «Scatgirl».

På den tiden hadde «Scatman John» nettopp blitt verdenskjent. Han var en amerikansk artist som fremførte scat-sanger. En musikksjanger uten ord, men innimellom sang han noen enkle ord. Disse handlet om stammingen hans.

– Som ungdom ville jeg også fortelle andre at jeg stammer. På denne måten kunne jeg selv eie historien min, forklarer Mette.

Hun husker russetiden som en morsom tid, helt uten mobbing.

– Det var kanskje fordi jeg selv var åpen om det. Da slapp folk å lure på hvorfor jeg snakket som jeg gjorde, antar Mette.

Melodien hjelper

Den kjente artisten Sebastian Zalo har stått på mange scener. Også han har stammet så lenge han kan huske.

Men ikke på scenen.

Han forstår at det kanskje ikke er lett for andre å gjøre det samme som ham.

Sebastian pleier å le hvis noen ler når han stammer, så fortsetter han med det han ville fortelle.

– Hvis du er redd for stammingen, så må du jobbe med det først. Du må forstå hvorfor du er redd, forklarer Sebastian.

Skolene dømmer barn

Leder for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) Jon-Øivind Finbråten, forteller at folk vet altfor lite om stamming, og at det kan by på problemer for barn.

Jon-Øivind jobber som logoped. Han valgte denne jobben fordi han selv stammer og opplevde hvor få logopeder det fantes da han selv trengte hjelp.

Mette H. Sakariassen har også kjent på mangelen av logopoder, og har aldri fått hjelp av en.

Det eneste tilbudet Mette fikk som barn, var i Trondheim, og det var altfor langt unna.

Noen ganger stammer Mette, andre ganger ikke.

Under samtalen med NRK Sápmi stammer hun veldig lite.

– Nå har jeg selvfølgelig vært mer «konsentrert» fordi du intervjuer meg.

Mette sier det med et smil.

– Takk for at du kom, roper hun, før hun lukker døra til det koselige røde huset sitt i Alta.