De «verdiløse» millionverkene

Utenfor et kjellerlokale i Oslo står folk i kø for å komme inn på utstillingen av NFT-kunst hos Verse Gallery.

I motsetning til mange andre gallerier er det hverken silkeskjerf eller runde fargerike briller å se noe sted.

Her er det flest unge menn. Noen i skjorte, andre i dyre hettegensere og sneakers. Det snakkes om teknologi, kunst, kjøp, salg og store tall.

I NFTs kunstverden fortelles ofte historier om folk som har tjent millioner av kroner på kjøp av kunsten. Og mange drømmer om å gjøre det samme. På denne utstillingen har de 14 verkene en samlet verdi på flere titalls millioner kroner, ifølge eieren av galleriet.

Likevel er det ingen sikkerhetsvakter ved døra.

– Hvor mye penger får jeg med meg hvis jeg napper denne TV-en av veggen og stikker av?

– Da får du kanskje det TV-en er verdt på Finn.no, men ikke noe mer enn det. Du får ikke med deg eierskapet og tilgangen til å selge verket videre gjennom blokkjeden.

Det sier Sophia Adampour, eieren av Verse Gallery.

Akkurat dét poenget viser noe av det smarte med NFT-kunst.

Det er fullt mulig for andre å se på og laste ned filen som viser det digitale kunstverket. Men de kan ikke stjele det.

Verdien ligger i eierskapsbeviset, også kalt NFT-en. Dette beviset bruker blokkjedeteknologi til å fortelle hvem som eier originalen. Dermed har du mulighet til å selge verket videre.

Så selv om galleriet viser verk for utrolige pengesummer, så er det samtidig ingenting av «verdi» i lokalet.

Så hvorfor gidder unge menn å stå i kø utenfor et lokale, hvis det på innsiden er verdiløst?

Krypto-ditt og krypto-datt

En måte å forklare hva NFT-kunst er, er å ta for seg et annet navn på fenomenet – kryptokunst.

Da høres det ut som at kunsten er laget med kryptovaluta eller blokkjedeteknologi, men det stemmer ikke.

– Teknologiverden er full av ord vi liker å hype opp. Nå er ordet krypto eller kryptovaluta, krypto-ditt og krypto-datt noe vi liker. Du får oppmerksomhet når du bruker ordet.

Det sier teknologijournalist i NRK Beta, Eirik Solheim.

Kunsten er helt vanlig digital kunst – ofte ikke mer avansert enn en «JPG- eller mp4-fil.»

Det er eierskapsbeviset som benytter seg av blokkjedeteknologi, ikke kunsten.

Så ordet kryptokunst er ganske misvisende. Hvis du skal være helt presis, burde du heller si digital kunst, med krypto-eierskapsbevis.

Dessverre ruller det ikke så godt på tungen, så media og folk flest kaller det bare kryptokunst.

NFT er bare en ganske sikker måte å digitalt skrive ned informasjon på.

En NFT er et digitalt eierskapsbevis, som kan brukes til mer enn bare kunst. Teknologien kan brukes i stedet for papir-skjøtet på boligen din, eller det kan erstatte det fysiske passet ditt i fremtiden.

Blokkjedeteknologien sørger for at fremmede ikke kan endre det som står.

Svaret på hvordan noe NFT-kunst har oppnådd så skyhøye priser er sammensatt. Veksten drives frem av at mange har stor tro på fenomenet og ser på det som en investering.

NFT-kunst er også en av få ting man i dag kan kjøpe med kryptovaluta. Så hvis en person sitter på store verdier, kan det være et av få mulige steder å plassere penger.

Den amerikanske teknologigründeren Anil Dash var med å finne opp en tidlig variant av NFT-teknologi. Han mener situasjonen kan sammenlignes med gamle spillehaller hvor man vant papirbilletter som kunne veksles inn i leker.

Noen sitter på mange papirbilletter, eller kryptovaluta i dette tilfellet, og det er begrenset med kule leker.

Men NFT-teknologien har likevel hjulpet mange kunstnere med å leve av talentet sitt, sier Solheim.

– Det har ført til at en del unge digitale kunstnere har muligheten til å selge det de lager, til folk over hele verden. Det ville de ikke hatt uten teknologien, mener teknologijournalisten.

Rude Boys

En av dem som har fått muligheten til å selge og leve av sine digitale verk er kunstner Trym Ruud (23).

– Jeg utviklet en kjærlighet for et 3D-designverktøy på skolen. Plutselig kunne jeg lage akkurat det jeg hadde i hodet på pc-en, forteller Ruud.

Selvlysende hyener, «Rude Boys», planter, utstoppende dyr, persiske tepper og lys i alle farger pynter opp det industrielle kjellerlokalet.

Det ser ut som en ung, kreativ fyr med mye penger som har fått slå seg helt løs, og det er for så vidt akkurat det som har skjedd.

For i starten la han ut det han lagde på Instagram, men så i starten av 2021 publiserte han kunsten på en NFT-plattform for å se om det gikk an å selge den. Det gjorde det.

På ett drøyt år har han tjent enorme summer, blant annet ved å selge sine digitale figurer kalt «Rude Boys».

Ville vesten

Likevel har Ruud gjort seg opp noen tanker om den ville økonomiske utviklingen, og om den vil fortsette.

– I NFT-verden er det en slags forventning om at du skal tjene penger på kunsten du kjøper.

Han tror det vil etablere seg en ny norm innen et par år der enkelte prosjekter som tilbyr noe spesielt vil oppleve vekst, mens andre faller fra.

– Jeg tror vi vil se tilbake på denne tiden som litt ville vesten dager, fordi det er helt Texas på mange måter. Folk kjøper og selger NFT-er, ting går opp med flere tusen prosent på en dag før det selges videre.

– Andre blir helt svindla. Du kjøper et prosjekt, og så er det egentlig ingen ting. Skaperne bak holder kanskje ikke det de lover.

Gjennom plattformen hvor Ruud selger kunsten sin har han lagt inn en funksjon som gjør at 10 prosent av et eventuelt videresalg går tilbake ham.

Den typen løsning gjør det enklere for mange å leve av kunsten.

For tiden jobber den unge kunstneren med flere prosjekter, blant annet et som viser tankene hans om hvordan mennesker behandler naturen. I Ruuds kunst viser han hvordan det kan se ut når naturen slår tilbake.

Baksiden av medaljen

Salg og kjøp av NFT-er er ikke særlig klimavennlig.

– Når du lærer hvordan det fungerer, finner du også ut at hver transaksjon slipper ut like mye CO₂ som når du kjører bensinbil fra Oslo til Trondheim.

Det sier kryptoekspert Lasse Meholm, frittstående konsulent i Sentralbanken. Han har hatt ansvaret for kryptoteknologi i flere banker.

Blendet av et marked i konstant oppgang, hvor den ene suksesshistorien toppes av den andre, så er det en stor risiko å investere i NFT-er.

– Folk betaler like mye for en NFT som de gjør for sjeldne viner, frimerker eller biler. Det skumle er at NFT-kunstnerne kan lage så mange kopier de bare vil, sier Meholm.

Dermed kan det bli inflasjon i markedet.

– Når du lager tusenvis av like apekatter, så kommer prisen og etterspørselen til å gå ned. Kjøper man NFT-kunst for 100.000 kroner kan verdien bli halvert på noen måneder, tror Meholm.

– NFT-bobla kan sprekke

Han spår at 2022 kan være året der NFT-bobla sprekker, fordi prisene fortsetter å synke.

– Samtidig synes jeg det er gøy at noen vinner 1 million kroner på det. Men hvis det gjør at noen andre taper 1 million, så er det uetisk, mener han.

De eneste han anbefaler å kjøpe NFT-er, er de som vil vise kunsten et sted eller lære om hvordan det fungerer.

Han tror at det er de som tidligere investerte i kryptovaluta som nå bruker pengene på NFT-er.

– Jeg er sikker på at det kommer en helt ny ting i slutten av 2022 som folk kaster seg på, akkurat som kryptovaluta og NFT. Dermed flytter de pengene fra NFT-er inn i denne nye tingen.

Kunst, teknologi eller investeringsobjekt?

Nå som du har lest helt hit, håper jeg at du forstår litt mer om hva NFT-kunst er.

Men selv om du vet hva det er, er det noe annet å vite hvordan folk bruker det i dag. Og et av tegnene på hvordan det brukes, vises i køen utenfor Verse Gallery.

Er de unge mennene opptatt av kunsten, teknologien eller investeringer?

NFT-teknologi er perfekt for digitale kunstnere fordi det hjelper dem med å få solgt verkene sine.

Så har prislappen på en del kunstprosjekter opplevd en oppgang som gjør enhver aksjespekulant grønn av misunnelse. I tillegg gjør markedsplattformene det enkelt for vanlige folk å kjøpe NFT'er.

Dermed brukes ikke NFT-kunst bare som kunst, men også som populære investeringsobjekt.

Derfor ser vi ikke Dr. Martens-sko og runde briller i køen utenfor galleriet.