«O jul med din glede»

Hvert år bruker Kjell Rune og Ruth hundrevis av timer på å skape julestemning for andre. Men denne jula er det deres kjærlighet som feires.

Med raske skritt beveger Kjell Rune Strømstad seg rundt og finsjekker detaljer.

Rundt huset hans på Hornnes i Aust Agder, er flere mennesker i sving med de siste forberedelsene.

En bil stopper opp på riksveien nedenfor huset og ruller ned vinduet.

– Lykke til i kveld, Kjell Rune!

Han stopper opp og vinker tilbake, før han igjen blir oppslukt av arbeid.

Stressnivået er høyt, men han gleder seg.

Inne i huset gjør Ruth Nyhaven seg klar. Ti tusen sommerfugler krangler om plassen i magen hennes. Følelsene er på utsiden i dag.

Utenfor har mørket senket seg. Spenningen er til å ta og føle på.

I folkehavet som nå har stilt seg klare på andre siden av veien, er det kun nærmeste familie og venner som vet hva som er i ferd med å skje.

Så skrus musikken på.

Julehus-mannen

La oss spole noen uker tilbake i tid.

Mens hekser, monstre og superhelter gjør seg klare til knask eller knep, er det julen som opptar Kjell Rune. Det har den gjort lenge.

I hagen, bak store, mørke presenninger jobber 41-åringen på spreng.

De mange bilene som passerer på riksveien nedenfor, aner ingenting om verdenen som sakte, men sikkert blir til utenfor huset han deler med forloveden Ruth.

Det er bare én måned igjen til åpningsshowet de har lovet at skal bli tidenes beste. Og tiden begynner å bli knapp.

Kjell Rune Strømstad

Kjell Rune jobber 10 timer i døgnet i perioder for å få detaljene på plass til avdukingen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Egentlig har julen surret rundt i hodet til Kjell Rune konstant siden 2011, der historien om Julehuset på Hornnes starter.

En desembernatt klatret han opp i en 30 meter høy gran på tomta han nettopp hadde kjøpt, og pyntet den med lys.

Folk likte det de så, og tross en svær strømregning, fikk han blod på tann.

Åtte år senere har åtte lyslenker blitt til 36.000 julelys. Folk fra hele Sørlandet tar turen for å få med seg åpningen av Julehuset, som i 2017 ble kåret til Norges fineste.

Folk har hørt om mannen bak det hele, slik også Ruth hadde da hun ble kjent med Kjell Rune en kald januarnatt for snart fem år siden.

– Er det du med julehuset? Kostymekledd og «god i gassen» hadde hun akkurat satt seg inn i bilen som skulle kjøre henne hjem fra maskeradeball.

Kjell Rune satt tilfeldigvis bak rattet. Og jo, det var sant det.

– Åh herregud, smalt det fra baksetet.

Ruth ler hjertelig når hun forteller om dette første møtet.

Som voksen hadde hun aldri vært et julemenneske. Julelys var harry med stor H. Hun var mildt sagt skeptisk til julehus-mannen i forsetet.

Ruth og Kjell Rune Strømstad

Julehuset har blitt et felles prosjekt.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Likevel tok det ikke lang tid før hun flytta inn i det hvite huset ved riksveien. Og hun aksepterte raskt at Julehuset var blitt en del av pakka.

I dag er det et felles prosjekt. Det har blitt en hobby og en livsstil for dem begge.

Hun kommer med idéene, han gjennomfører. Målet er at konseptet, som holdes hemmelig hvert år, alltid skal overgå fjorårets.

Og ja, de føler seg noen ganger litt «crazy». Og er helt komfortable med det.

– Skal vi bare gifte oss?

Publikums oppmerksomhet er rettet mot scenen.

En fe kommer til syne. I takt med musikken, tryller hun frem mange tusen lys til jubel fra folkehavet.

Askepott og prins Charming overtar showet med dans, før Kjell Rune kommer ut på scenen.

Han kaster fra seg kjeledressen og skifter til penklær, før han forsvinner rundt hjørnet.

Der venter Ruth i brudekjolen.

De smiler og ler når de ser hverandre. Gir hverandre et kyss. Og ett til. Så strømmer brudemarsjen fra høyttalerne.

Et siste kyss, før de går sammen mot scenen. Publikum jubler.

Nå skjønner de fleste hva som skal skje.

Det var Ruth som fikk bryllupsidéen en kveld de hadde satt seg til for å planlegge. I fjor var temaet for Julehuset «Arktis». Året før var det pepperkakehus.

Hvordan skulle de gjøre årets avduking til den beste noensinne?

– Vi skal ikke bare gifte oss, da?

Et hverdagslig spørsmål fra den ene sofaenden, som Kjell Rune raskt fikk sansen for.

– Jo, skal vi ikke like så godt det?

Så begynte arbeidet. Temaet ble juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott». Ruth skisserte, mens Kjell Rune bygget.

En gammel slede og ti tusen lys ble forvandlet til en gresskarvogn.

En isoporborg tok form bak presenningene og 600 kilo tunge marmorløver ble hentet for å gi borgen riktig uttrykk.

Ikke én dag har gått det siste halve året, uten at Kjell Rune har brukt flere timer på forberedelser etter jobb.

Julehusmannen. Vielse.
Hjertefyrverkeri.
Vielse
Julepynt. Julenisse med reinsdyr.
Julekyss etter vielsen

De gale har det godt

– Dette var det ingen som kunne drømme om, sier publikummer Anne Karin Helstad.

Hun har sett julehustenningen de tre siste årene, men hadde ikke ventet at denne dagen skulle bli så spesiell.

Og det var mange som lot seg overraske av at de plutselig befant seg i et bryllup.

– Dette er typisk Kjell Rune og Ruth. Planlegging fra A til Å, ler Vilde Hagjord Refsnes.

Også hovedpersonene kjenner på gleden. De er iskalde, men strålende fornøyde.

Da de møttes i 2015, hadde begge vært noen år alene. I dag har jula fått en ny betydning for Ruth.

– Det er noe med det å ha noen i jula, og å se gleden deres med det de holder på med, sier hun.

I år har paret brukt nærmere 20.000 kroner på Julehuset. Med sponsorbidrag regner de med at totalprisen for årets konsept blir på opp mot 60.000 kroner.

– De gale har det godt, sier Kjell Rune med et smil.

Roen har senket seg rundt Julehuset. I hele desember skal det stå der og lyse mot forbipasserende.

Snart er det på tide å planlegge neste års konsept. Ruth tror 2019 vil bli et vanskelig år å overgå.

– Jeg tror toppen er nådd. Hun drar litt på ordene.

– Ja ja, gudene vet.

Nå skal paret på bryllupsreise til Sør-Afrika. Med i kofferten har de flere tusen julelys. De har nemlig blitt spurt om å pynte hotellet de skal bo på til jul.

Men julelysene på Hornnes får stå i fred og lyse opp for alle de som måtte passere i hele desember.