RETTELSE: Da artikkelen ble publisert, skrev NRK i bildeteksten at sensorene var utviklet av Agdir. NRK har senere fått opplyst at sensorene er utviklet av det finske selskapet Soil Scout. Agdir har utviklet softwaren som gir grunnlag for å fortelle bonden om temperatur, vanning og gjødsling.
– Jeg får en mye bedre arbeidsdag og rekker mye mer på kortere tid, sier Øystein Fredriksen.
Han er snart ferdig med høstingen av årets gulrøtter på Tromøy utenfor Arendal.
I åkrene har han investert i en rekke norske, teknologiske hjelpemidler. Blant annet et avansert vanningssystem.
– Jeg styrer vanningen med mobilen, så det kan jeg sitte i godstolen hjemme å ha kontroll på.
Flere norske bedrifter er verdensledende innen landbruksteknologi, likevel er mange av selskapene lite kjent i utlandet.
Det ønsker Klosser Innovasjon å gjøre noe med.
Stort potensial
Ifølge innovasjonsselskapet er landbruksteknologi et vekstområde med stort eksportpotensial for norsk næringsliv.
De har nå samlet de 100 beste bedriftene i Norge for å bistå dem med å nå ut i verden, alt fra små, til mellomstore og «start-ups».
– Det er en slags spillerutvikling vi skal drive med. Vi skal ha internasjonalt gode «spillere», slik at den flotte teknologien skal lykkes kommersielt, sier administrerende direktør i Klosser innovasjon Frank Larsen.
Krig, klimaendringer og matmangel flere steder i verden setter større krav til matsikkerhet og bærekraftig produksjon.
Potensialet er også stort for å bidra til en mer effektiv matproduksjon.
Ulike analyser viser at det totale markedet innen landbruksteknologi kan være verdt nærmere 700 milliarder dollar innen 2027.
Larsen håper Norge kan ta en liten bit av dette markedet.
– Målet er å nå 100 milliarder i samlet omsetning innen 2050. Da begynner vi å snakke om noe som har betydning nasjonalt.
Internasjonale ambisjoner
Agdir er et selskap i Arendal som har kommet langt innen sitt felt.
Med deres system kan bonden blant annet overvåke gjødselforbruk, temperatur og vannforbruk via telefonen.
– Vi har sensorer som bonden graver ned i jorda, nærmest mulig rotsonen til det som blir dyrket. Dataene kan så fortelle om bonden bør vanne mer, mindre eller om alt er greit.
Det forteller gründer og administrerende direktør André Skoog Bondevik.
Når dette kobles sammen med værdata kan det kan gi prognoser fremover i tid. Det gjør at bonden kan planlegge hverdagen bedre og holde en optimal fuktighet i bakken hele tiden.
Agdir har ambisjoner om å vokse internasjonalt, og er takknemlig for at de nå får drahjelp.
– Det betyr veldig mye for oss. Det er bedrifter som har kommet lenger i utviklingen av markedet sitt, som gjør at vi kan lære av dem. De skaper også en internasjonal oppmerksomhet som vi kan dra nytte av.
Fra null til 100
Tilbake hos Øystein Fredriksen på Tromøy, er et annet teknologiselskap på besøk.
De siste årene har de sammen drevet testing av et system som ved hjelp av vanndamp kan ta knekken på ugress og skadedyr, som nematoder.
Dette er helt uten kjemikalier, forteller gründer Hans Kristian Westrum i SoilSteam.
– Med vanndampen drepes alt som er av ugressfrø, sopp og nematoder. Gulrøttene står derfor uten konkurranse om næring, vann og sol.
Nematoder forårsaker hvert år store skader på avlinger over hele verden, også på Tromøy.
Men den nye teknologien har gitt overraskende gode resultater, ifølge Fredriksen.
– Områdene som ble behandlet med damp gikk fra null avling til 100 prosent. Det er jo en formidabel økning.
SoilSteam har hatt en solid vekst siden oppstarten i 2017, og får nå ukentlig henvendelser fra utlandet fra folk som er nysgjerrige på deres teknologi.
Likevel tror Westrum det er positivt at selskapene står mer samlet på sin frierferd i utlandet.
– De norske selskapene er ganske unike og langt fremme på sin teknologi. Så det er veldig bra at vi samles og har en felles front. For problemene som skal løses er gigantiske.