Hopp til innhold

Vil ha norsk landbruksteknologi ut i verden

Denne unike sensoren har gjort hverdagen mer effektiv og lønnsom for mange norske bønder. Nå skal teknologien ut i verden.

Sensor fra Agdir

Agdir bruker sensorer fra det finske selskapet Soil Scout som grunnlag for å fortelle bonden om temperatur, vanning og gjødsling.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

RETTELSE: Da artikkelen ble publisert, skrev NRK i bildeteksten at sensorene var utviklet av Agdir. NRK har senere fått opplyst at sensorene er utviklet av det finske selskapet Soil Scout. Agdir har utviklet softwaren som gir grunnlag for å fortelle bonden om temperatur, vanning og gjødsling.

– Jeg får en mye bedre arbeidsdag og rekker mye mer på kortere tid, sier Øystein Fredriksen.

Han er snart ferdig med høstingen av årets gulrøtter på Tromøy utenfor Arendal.

I åkrene har han investert i en rekke norske, teknologiske hjelpemidler. Blant annet et avansert vanningssystem.

– Jeg styrer vanningen med mobilen, så det kan jeg sitte i godstolen hjemme å ha kontroll på.

Flere norske bedrifter er verdensledende innen landbruksteknologi, likevel er mange av selskapene lite kjent i utlandet.

Det ønsker Klosser Innovasjon å gjøre noe med.

Øystein Fredriksen, gulrot-bonde

Øystein Fredriksen driver gulrot-produksjon på Tromøy utenfor Arendal. De senere årene har han testet ut mye norsk teknologi med stort hell.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Stort potensial

Ifølge innovasjonsselskapet er landbruksteknologi et vekstområde med stort eksportpotensial for norsk næringsliv.

De har nå samlet de 100 beste bedriftene i Norge for å bistå dem med å nå ut i verden, alt fra små, til mellomstore og «start-ups».

– Det er en slags spillerutvikling vi skal drive med. Vi skal ha internasjonalt gode «spillere», slik at den flotte teknologien skal lykkes kommersielt, sier administrerende direktør i Klosser innovasjon Frank Larsen.

Frank Larsen, Klosser Innovasjon

Frank Larsen i Klosser Innovasjon vil hjelpe bedrifter innen norsk landbruksteknologi med å nå ut i verden.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Krig, klimaendringer og matmangel flere steder i verden setter større krav til matsikkerhet og bærekraftig produksjon.

Potensialet er også stort for å bidra til en mer effektiv matproduksjon.

Ulike analyser viser at det totale markedet innen landbruksteknologi kan være verdt nærmere 700 milliarder dollar innen 2027.

Larsen håper Norge kan ta en liten bit av dette markedet.

– Målet er å nå 100 milliarder i samlet omsetning innen 2050. Da begynner vi å snakke om noe som har betydning nasjonalt.

SoilSteam-maksin damper jorda

Maskiner fra det norske selskapet SoilSteam bruker vanndamp for å drepe ugress, sopp og skadedyr som nematoder.

Foto: Hans Kristian Westrum / Privat

Internasjonale ambisjoner

Agdir er et selskap i Arendal som har kommet langt innen sitt felt.

Med deres system kan bonden blant annet overvåke gjødselforbruk, temperatur og vannforbruk via telefonen.

– Vi har sensorer som bonden graver ned i jorda, nærmest mulig rotsonen til det som blir dyrket. Dataene kan så fortelle om bonden bør vanne mer, mindre eller om alt er greit.

Det forteller gründer og administrerende direktør André Skoog Bondevik.

Når dette kobles sammen med værdata kan det kan gi prognoser fremover i tid. Det gjør at bonden kan planlegge hverdagen bedre og holde en optimal fuktighet i bakken hele tiden.

Andre Skoog Bondevik, Agdir

Gründer og administrerende direktør i Agdir André Skoog Bondevik.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Agdir har ambisjoner om å vokse internasjonalt, og er takknemlig for at de nå får drahjelp.

– Det betyr veldig mye for oss. Det er bedrifter som har kommet lenger i utviklingen av markedet sitt, som gjør at vi kan lære av dem. De skaper også en internasjonal oppmerksomhet som vi kan dra nytte av.

Vanndamping av jord på Tromøy, SoilSteam.

Våren 2021 ble deler av åkrene til Øystein Fredriksen brukt til testområde med vanndamping.

Foto: Øystein Fredriksen / Privat

Fra null til 100

Tilbake hos Øystein Fredriksen på Tromøy, er et annet teknologiselskap på besøk.

De siste årene har de sammen drevet testing av et system som ved hjelp av vanndamp kan ta knekken på ugress og skadedyr, som nematoder.

Dette er helt uten kjemikalier, forteller gründer Hans Kristian Westrum i SoilSteam.

– Med vanndampen drepes alt som er av ugressfrø, sopp og nematoder. Gulrøttene står derfor uten konkurranse om næring, vann og sol.

Nematoder forårsaker hvert år store skader på avlinger over hele verden, også på Tromøy.

Men den nye teknologien har gitt overraskende gode resultater, ifølge Fredriksen.

– Områdene som ble behandlet med damp gikk fra null avling til 100 prosent. Det er jo en formidabel økning.

Skadet gulrot, Øystein Fredriksen

Denne gulroten er angrepet av nematoder, som hindrer veksten og fører til unormal utvikling. Skadedyret kan også føre til at smaken endres, og alle gulrøtter som blir angrepet må kastes.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

SoilSteam har hatt en solid vekst siden oppstarten i 2017, og får nå ukentlig henvendelser fra utlandet fra folk som er nysgjerrige på deres teknologi.

Likevel tror Westrum det er positivt at selskapene står mer samlet på sin frierferd i utlandet.

– De norske selskapene er ganske unike og langt fremme på sin teknologi. Så det er veldig bra at vi samles og har en felles front. For problemene som skal løses er gigantiske.

Hans Kristian Westrum, SoilSteam

Hans Kristian Westrum i SoilSteam

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Åpnet verdens største bikube 00:36
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 0,64 kr
Dyrest kl. 02 1,33 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 5 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,6 kr En vask
  • Varmeovn 1,2 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %