Flere tusen ulovlige våpen i Norge: – Det er skummelt

– Vår frykt er at våpen på avveie havner i miljøer som ikke bør ha dem, sier Tom Eklund i Agder politidistrikt.

1. januar i år ble det innført våpenamnesti i Norge. Det varer fram til 1. juni.

I Agder har det siden oppstarten i år blitt innlevert rundt 20 våpen.

Totalt ble det innlevert 56.000 ulovlige våpen på de tre tidligere våpenamnestiene. Det siste var i 2017.

Blant det som i har kommet inn i Agder så langt i år, er gamle hagler og flere revolvere.

– Det er for mange våpen i omløp som vi ikke har kontroll på. Det er uheldig for samfunnet, sier Eklund.

Han anslår at det finnes flere tusen slike våpen bare på Sørlandet og håper mange tar kontakt med politiet og bestiller time for innlevering.

Flere av haglene de har fått inn er så gamle at det ikke var krav om registrering da de ble anskaffet (før 1990 journ.anm.).

Amnestiet gjelder også for ammunisjon, sprengstoff og granater, samt for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen. Dette kan være elektrosjokkvåpen, kniver, tåregass og kastestjerner.

Ikke ta med sprengstoff

Eklund i Agder politidistrikt sier at de i all hovedsak erfarer at jegere og våpeninnehavere i Norge er lovlydige mennesker.

– De fleste som kommer har fått våpnene mer eller mindre tilfeldig og ønsker å bli kvitt dem. Å oppbevare våpen ulovlig medfører straffansvar.

– Alle våpen kan nå leveres inn uten spørsmål?

– Ja, det er en rettighet publikum har, men noen spørsmål vil vi nok stille for eksempel når det gjelder våpen fra dødsbo. Her ønsker vi å vite historien for å nulle ut våpenkortene de hadde. Så er det opp til publikum om de vil svare.

Folk som ønsker å levere inn uregistrerte våpen bør ta kontakt med nærmeste politistasjon i forkant for å bestille tid.

Dette for å unngå å dukke opp bevæpnet på et polititjenestested.

Sprengstoff, håndgranater og andre militære effekter skal ikke tas med.

– Da skal politiet kontaktes på 02800 for å avtale hvordan det skal håndteres, sier Eklund.

Les også Disse lovene trer i kraft 1. januar

Mange arver våpen

Erfaring viser at det som regel er våpen fra andre verdenskrig, arvevåpen eller våpen fra dødsbo som blir levert inn.

Eklund oppfordrer eldre personer som har våpen, men ikke lenger bruker dem til for eksempel jakt, om gjøre opp boet sitt før det blir for sent.

– Vi har mye arbeid med å rydde opp i våpnene til folk som avgår ved døden.

Frykter manglende kunnskap

Sindre Lindstølen er en ung jeger med god kjennskap til lover og regler rundt våpenhold.

Han er redd det finnes mange med manglende kunnskap.

– Det er nok mange som ikke vet at våpen må være registrert på deg selv, eller at du eventuelt må ha en gyldig utlånserklæring, sier Lindstølen.

Han synes det er alvorlig at flere tusen våpen i Agder ikke er registrert på skikkelig måte.

– Det er skummelt. Våpen er farlig så det er viktig å ha god kontroll på dem slik at de ikke havner i feil hender. Folk er selv ansvarlig for å sette seg inn i reglene for våpenhold.

Han etterlyser en digital løsning som vil gjøre registrering av våpen lettere.

– Digitale våpenkort vil gjøre det enklere for folk å ha dokumentasjon tilgjengelig.

– Kan bidra til å forebygge kriminalitet

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte nylig i en pressemelding at ulovlige våpen er et alvorlig samfunnsproblem og en risiko for samfunnet.

– Våpenamnestiet er en svært god anledning for den enkelte til å levere inn våpen og på den måten bidra til å forebygge kriminalitet og ulykker med skytevåpen, sa hun.

Sist det var våpenamnesti i Norge var i 2017. Da ble det innlevert 8000 våpen.

Også i 2008 og 2003/2004 var det våpenamnesti.

I 2008 ble det innlevert 13.000 våpen. I 2003/2004 35.000.

Politidirektoratet opplyser til NRK at de ikke ønsker å komme med noe anslag på hvor mange uregistrerte våpen som finnes i Norge.