Disse lovene trer i kraft 1. januar

1. januar hvert år trer flere nye lover og endringer i kraft. Noen påvirker mange, noen påvirker få.

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen mener det er urimelig å forvente at helt vanlige forbrukere skal være à jour med lovendringer som blir gjort.

– Det stiller veldig store krav til forbrukere, nesten for store.

Jensen sier banker, forsikringsselskap og liknende er flinke til å si ifra. Det hjelper hvermannsen til å holde seg oppdatert.

– I tillegg gjør media en god jobb. Jeg ble selv oppmerksom på en lovendring jeg ikke visste om gjennom media i går.

Her får du oversikt over ulike lover som inntrer ved årsskiftet:

Finansavtaleloven

Fra årsskiftet får banken forbud mot å gi lån til folk uten tilstrekkelig kredittevne. Loven legger i tillegg det økonomiske ansvaret på banken dersom det skjer misbruk med BankID.

– Loven er viktig for de som utsettes for svindel og de som vil søke boliglån. Banken vil få et høynet ansvar i å beskytte kundene sine, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har jobbet med loven siden 2017. Loven vil i tillegg bestemme konkrete terskelverdier når bankene skal gi ut boliglån. Det vil si hvor mye bankene kan låne ut til kundene.

Vanligvis blir boligkjøpere testet med 5 prosent renteøkning når de skal søke boliglån. Dette endres til 3 prosent fra 2023.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Folk som sparer får 10 prosent istedenfor 20 prosent igjen på skatten for pengene som settes inn.

De under 34 har til nå kunnet spare opptil 27.500 kroner i året i BSU.

20 prosent av dette, 5.500 kroner, har man da fått redusert skatten med i året. Nå halveres dette tallet, og man får bare redusert skatten med 2.750.

Svekkelsen av BSU-ordningen sparer staten for mer enn 600 millioner kroner i årlige utgifter.

Voldserstatningslov

I september vedtok Regjeringen en ny voldserstatningslov. I desember kom de nye overgangsreglene.

Den nye loven inneholder flere endringer:

• Krav til hvor en voldshandling har skjedd er endret.
• Hvilke voldshandlinger en kan få erstatning for.
• Og når fristen for å søke om erstatning utløper.

Det betyr blant annet at fristen for å søke om erstatning er satt til ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom.

Tidligere kunne man fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet.

Skatte- og avgiftsendringer

Flere skatter, avgifter og ordninger blir endra. Det blir blant annet innført merverdiavgift på elbiler for den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner) øker med 0,05 prosent.

Les hvordan lommeboka di blir påvirket av disse endringene her:

Hundeloven

Hundeloven trådte i kraft i 2004 og det er foretatt en stor gjennomgang av denne. Det er endringer på de fleste områdene slik at det langt på vei er en «ny lov», ifølge Per Racin Fosmark i Lovdata.

Endringene ble vedtatt i mai 2022 og loven det nye navnet Lov om forsvarlig hundehold. Dette for å synliggjøre at endringene skal bidra til i større grad å forebygge skader og ulemper relatert til hundehold, skriver regjeringen.

Den nye hundeloven pålegger hundeeiere å ha nødvendig kompetanse til å håndtere hunden – både i det daglige og i de aktivitetene de er med på.

Det blir også forbud mot å gå fra en hund som er bundet rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten, eller ved lekeplasser.

Tobakkskvoten

Fra 1. januar blir mengden tobakk du kan ta med deg til Norge blir halvert. Lovendringen gjelder kun for personer bosatt i Norge.

Halveringen av tobakkskvoten betyr at du kun kan ta med deg én av følgende inn til Norge etter nyttår:

• 100 sigaretter
• 125 gram andre tobakksvarer, som snus eller rulletobakk
• 100 gram andre nikotinvarer, eller
• 100 sigarettpapir

De nye reglene gjelder også taxfree-varer, som selges til reisende på norske lufthavner.

Våpenamnesti

Fra nyttår og fram til 1. juni kan folk levere inn ulovlige våpen til politiet uten å risikere straff.

– Våpenamnestiet er en svært god anledning for den enkelte til å levere inn våpen og på den måten bidra til å forebygge kriminalitet og ulykker med skytevåpen.

Det sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en pressemelding.

Amnestiet gjelder også for ammunisjon, sprengstoff, granater og for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen, som elektrosjokkvåpen, kniver og tåregass.

Da det sist var våpenamnesti i 2017 ble det innlevert mer enn 88.000 skytevåpen, nesten sju tonn sprengstoff og 30 granater.

Under våpenamnestiene i 2003/2004 og 2008 ble det levert inn henholdsvis 35.700 og 13.600 våpen.