Egentlig vokste han opp med Johnny Cash på øret.
– Pappa er stor Johnny Cash-fan, derfor var det den musikken jeg ble kjent med først. Men egentlig var jeg ikke spesielt interessert i musikk før jeg kom et godt stykke opp i tenårene, forteller Sindre Hunsbedt.
Les også:
Gavekort på CD
– Jeg husker vi fikk et gavekort på skolen i 10. klasse. Det kunne vi bytte inn i en CD i en lokal musikkforretning. Det var da jeg oppdaget U2!
Siden kom interessen for a-ha, Pink Floyd og Metallica, forklarer den plateaktuelle kvindølen.
– I 2002 begynte jeg på folkehøgskole, og da våknet interessen for musikk for fullt. Det var også der jeg lærte hvordan man lager melodier og jeg begynte å komponere egne låter, forteller han.
Gitar og sang
På sin andre utgivelse, "Dualism", synger Sindre Hunsbedt og spiller gitar.
– Gitarmessig er jeg nok mest inspirert av The Egde i U2, og på plata spiller jeg også det meste selv. Men jeg har fått litt hjelp der jeg selv ikke er teknisk flink nok, forklarer han.
Les også:
– For meg er det viktig å få frem gode melodier i musikken jeg lager, legger Hunsbedt til.
– Når jeg synger prøver jeg å få til dynamikk i låtene mine, og legge vekt på variasjon mellom refreng og vers.
Gjemmer dialekten
– Jeg synger på engelsk fordi jeg syntes det er et finere sangspråk og jeg føler ikke kvinesdalsdialekten min egner seg for sang, ler han.
– Dessuten synger alle mine forbilder på engelsk, sier Hunsbedt som likevel ikke er helt uvillig til å prøve å skrive på norsk og synge på sin egen dialekt – en gang.
Studert og inspirert
– Det at jeg har studert fag som historie, ulike livssyn, etikk og filosofi føler jeg er til god hjelp når jeg skriver tekster. Men jeg føler også at det jeg skriver om er inspirert av mine egne erfaringer i livet, sier musikeren.
Du møter Sindre Hunsbedt på SørlandsScenen onsdag klokken 16.30. Og på torsdag er det hans plate «Dualism» som musikkanmelder Øyvind Nyvoll skal plasserer på skalaen fra én til ti.
