Hopp til innhold

Bare halvparten av befolkningen blir varslet ved store kriser

I tilfelle store kriser vil bare halvparten av landets befolkning kunne høre sirenene over tyfon i Norge. Nå jobbes det med å utarbeide prislappen for et varslingssystem via mobiltelefon til hele landet.

Sivilforsvaret tester tyfon-anlegg

I Norge er det om lag 1250 varslingsanlegg. Men det dekker bare halvparten av Norges befolkning.

Foto: Midtnytt / NRK

Ikke alle får høre varslinga over Sivilforsvarets tyfonanlegg når den nå testes. I Norge er det om lag 1250 varslingsanlegg. Men det dekker bare halvparten av Norges befolkning. Ved en krigssituasjon ville ikke alle i landet ha blitt varslet fordi det er ikke varslingsanlegg i alle byer og tettsteder.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal i løpet av noen måneder legge fram kostnadsoverslag for et system som varsler alle på mobiltelefon.

– Vi har et forprosjekt på kostnader ved å skaffe mobilvarsling. Og vi skal gi en tilbakemelding i løpet av sommeren, sier Jørn Atle Moholdt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

Jørn Atle Moholdt

DSB og Jørn Atle Moholdt arbeider med å finne prislappen på et nasjonalt varslingssystem via mobiltelefon. Kostnaden og analysen skal være klar i løpet av sommeren.

Foto: Kai Myhre / DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Mobilvarsling i Nederland

Direktoratet ser nå på flere alternativer til mobilvarslingssystem. I Nederland brukes et system som heter NL-Alert. Det brukes i livs- og helsetruende situasjoner, som en stor brann, terrorangrep, eksplosjonsfare eller ekstremvær.

I tillegg kan det sendes ut varsler i spesifikke områder. Moholdt i DSB sier de ikke har valgt noen varslingssystemer, men ser på flere alternativer på mobilbasert varsling. Det kan være varsling via SMS.

«Trygge» områder nedprioriteres

I dag er varsling med tyfoner knyttet mot større byer. Ifølge Moholdt skyldes det at noen områder anses for å være tryggere enn andre, og det ikke vil være like stort behov for like rask varsling.

– Er det ikke uheldig at kun halve befolkningen blir varslet dersom det skulle oppstå en reell krise?

– Oppmerksomhetsgiveren er først og fremst et system for å gi raskt varsel om at folk må følge med på tv, radio og nett, der meldinger også formidles. Vurderingen som er lagt til grunn er at noen områder ikke har behov for like raskt varsel, sier han.

Jan Sigbjørnsen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har konkludert med at Flekkefjord kommune ikke har behov for tyfonvarsling. I området er det kun innlandskommunen Sirdal som har det.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Ordfører i Flekkefjord kommune, Jan Sigbjørnsen, sier det er flere år siden sist han hørte tyfonvarslingen.

– DSB har konkludert med at det ikke er behov for tyfonvarsling i Flekkefjord og nabokommunene. Det er mange år siden tyfonene ble fjernet, og vi har ingen årlig varsling, sier Sigbjørnsen.

Et tilleggssystem til tyfonvarslingen

Moholdt presiserer at den mobilbaserte befolkningsvarslingen skal være et tilleggssystem til tyfonvarslingen, ikke en erstatning.

– Vi anbefaler begge varslingssystemene for å ha en ekstra sikkerhet dersom det skulle oppstå bortfall av mobilnettet, sier han.

Det er Justisdepartementet som ønsker et alternativ til det nåværende varslingssystemet, da de mener det er viktig å opprettholde beredskapen for befolkningsvarsling.

– Tidlig varsling og god informasjon til befolkningen er viktig ved større hendelser, uansett årsak, sier Andreas Bondevik, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at DSB ser nærmere på supplerende varslingsmetoder utover den nasjonale mobilbaserte løsningen.

– DSB har anbefalt et sonekonsept for sivile beskyttelsestiltak, som egenbeskyttelse, evakuering og tilfluktsrom.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Åpnet verdens største bikube 00:36
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 07 0,63 kr
Dyrest kl. 22 1,5 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 5,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,3 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %