Norge har rundt 20.000 tilfluktsrom.
Sivilforsvaret anslår at det er brukt omtrent 50 milliarder kroner på å bygge dem.
De finnes overalt i landet og skal beskytte oss i en krise.
Uroen i Europa puster nytt liv i norske tilfluktsrom.
Rommene vi håper vi aldri får bruk for
Tilstanden mange steder er begredelig.
Kravene til et tilfluktsrom er mange.
Rent vann, toalett, ventilasjon og muligheter for barrikadering er noen av de viktigste.
«Det er ikke noe Hilton-hotell. Men det skal være trygt og greit å være her i noen timer om gangen. »
Ordningen ble innført etter andre verdenskrig.
Nesten 80 år senere har ingen av dem vært i bruk.
Da Ukraina-krigen brøt ut, økte Google-søk på «tilfluktsrom» med over 1000 prosent mange steder.
«Fokuset har økt etter Ukraina-krigen. I Grimstad bruker vi nå millioner hvert år på vedlikehold. Vi har også bygget et nytt tilfluktsrom»
Grimstad kommune har nylig brukt over 10 millioner kroner på å sette i stand dette bomberommet i sentrum av byen.
Tilfluktsrommet på Grimstad brannstasjon ble bygget på 40-tallet.
Rømningsveien er rustet igjen.
Skiltet på døra har hengt der en stund.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anslår at ett av fire tilfluktsrom ikke følger kravene.
«Eksisterende tilfluktsrom bør vedlikeholdes og settes i stand i samsvar med gjeldende regelverk.»
«Før 2021 var fokus på å bygge ned tilfluktsrommene. Nå er det stikk motsatt. »
Tilfluktsrommene har til sammen plass til i underkant av 2,4 millioner personer, altså under halvparten av befolkningen.
Mange steder brukes tilfluktsrommene som lager.
Kravet er at de kan klargjøres innen 72 timer.
Målet er at planen aldri iverksettes.
Foto/redigering:
Espen Bierud
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal