Hopp til innhold

PST mener Norges olje og gass øker trusselen fra Russland

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ser en økt etterretningstrussel i Norge. Forsvarsministeren sier Norge ser økt beredskap i Russlands atomarsenal i nord.

PST

PST: Politiets sikkerhetstjenestes bygning i Nydalen i Oslo.

Foto: NRK

– PST har orientert om at vi ser en økt etterretningstrussel i Norge, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

PST mener det er flere grunner til at Russland nå er en større trussel mot Norge.

– Vi vurderer etterretningstrusselen fra russisk etterretningstjenester i Norge som skjerpet. Bakgrunnen for denne vurderingen nå er åpenbart situasjonen i Ukraina og at dette har endret sikkerhetssituasjonen i Europa, sier seksjonsleder Hanne Blomberg i PST til NRK.

Hanne Blomberg

Seksjonsleder Hanne Blomber i PST.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Mener Norge kan svekke Russland

Sikkerhetstjenesten peker på at Russland vil ha mye å vinne på å samle informasjon på ulovlig vis. «Det gjelder informasjon om norske holdninger og beslutningsprosesser, i tillegg til internasjonalt samarbeid som Norge er en del av.»

PST gir flere eksempler på hvorfor de ser en forhøyet trussel nå i forhold til før krigen startet. Norges våpeneksport til Ukraina, Norges olje og gass, og vårt Nato-medlemskap.

– Olje og gass har sikkerhetspolitisk verdi for Russland, i tillegg til den rent økonomiske. Som en viktig konkurrent til Russland som olje- og gassleverandør, kan Norge både styrke Europa og svekke Russland gjennom kjøp og salg av olje og gass. Det øker etterretningstrusselen, skriver PST.

– Kan sette oss på en historisk prøve

Det vurderes å innføre kontroll på grensen, og det kan skje innen kort tid, ifølge justisministeren.

cPrLjO11P9g

Justisminister Emilie Enger Mehl, statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Odd Roger Enoksen på pressekonferansen etter at krisepakken ble lagt frem.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mehl sier dette på en pressekonferanse etter at statsministeren i dag la frem en krisepakke i forbindelse med Ukraina-krigen.

– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han la frem forslaget til krisepakke fra talerstolen på Stortinget.

Pakken handler fremfor alt om å håndtere situasjonen i Norge tre uker etter at Russland invaderte Ukraina.

Regjeringen holdt pressekonferanse om krisepakken for å håndtere følgene av Ukraina-krigen.

De viktigste tiltakene fra regjeringen går på de tre områdene: Migrasjon, forsvar og sivil beredskap.

Forsvaret satser på fire områder

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen sier vi må øke tilstedeværelsen i nord.

– Vi har sett økt beredskap i Russlands atomarsenal i nord, det må vi følge nøye med på. Det er ingen grunn til å være bekymret for at Putin skal ta i bruk sine atomvåpen, men vi må følge med på at det verste skulle skje, men det er ingen grunn til å frykte atomkrig nå, sier Enoksen.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) deltar på en markering av at de første overvåkingsflyene P-8A Poseidon kommer til Evenes militære flyplass.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) ser på de første overvåkingsflyene P-8A Poseidon som kommer til Evenes militære flyplass.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han drar frem fire områder som Forsvaret nå skal konsentrere seg om:

  • Styrke forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelsen i nord.
  • Styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere.
  • Styrke beredskap for krise og krig.
  • Styrke utholdenhet.

Regjeringen vil ifølge forsvarsministeren fremme en proposisjon for Stortinget før påske om å styrke Forsvaret i Norge. Regjeringen ønsker 800 millioner til økt overvåkning til havområdene.

Forsvarsministeren fikk spørsmål om hvor stor er sannsynligheten er for et russisk angrep mot Norge.

Sannsynligheten for at Russland eller Putin skal gå til angrep er særdeles liten. Det foreligger ingen militær trussel mot Norge nå. Det betyr ikke at vi ikke skal følge mer med og være beredt. Vi har fått en farligere og mer uforutsigbar nabo i øst, sier Enoksen.

Styrker Forsvaret og PST

Regjeringen vil be Stortinget om en ekstrabevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i 2022.

Statsministeren snakket om alt fra å bruke mer penger på ammunisjon og materiell til eget forsvar, til bedre samarbeid med andre land.

Han sa at den russiske invasjonen krever ekstratiltak i Norge.

– Vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime. Vårt naboland. Russland bruker omfattende, militærmakt mot sivile, og viser få tegn til å bruke diplomatiske spor, sa Støre.

De ekstra milliardene skal gi økt aktivitet i både Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet.

Vi skal seile mer med alle marinens fartøyer, og vi skal styrke vår evne til overvåkning og situasjonsforståelse i nord. Vi skal også styrke politiets evne til å oppdage og motvirke etterretningstrusselen.

Regjeringen foreslår også en ekstrabevilgning på 500 millioner kroner for å styrke sivil beredskap og samfunnssikkerhet.

Regjeringen foreslår at PST og politiet tilføres 57 millioner kroner til personell og utstyr.

Dette vil gi økt operativ evne og tilstedeværelse, særlig i våre nordligste fylker, sier justisministeren.

Digitale angrep

Støre frykter at antallet digitale angrep både mot offentlige og private aktører vil øke i tiden fremover. Han vil derfor styrke Norges evne til å forebygge, avverge og håndtere digitale angrep.

– Vi vil komme tilbake til Stortinget med en melding om digital sikkerhet i løpet av høsten 2022, sa Støre.

Utenriksdepartementet har gjennom omdisponeringer midlertidig styrket bemanningen på flere norske utenriksstasjoner i Øst-Europa.

– På sikt vil det også være behov for et styrket norsk diplomatisk nærvær i sentrale europeiske hovedsteder, sa Støre.

Mange flyktninger til Norge

Støre understreket at det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange flyktninger som kommer, og at det derfor er nødvendig med tiltak som tar høyde for opptil 100.000 mennesker.

Jonas Gahr Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre (A) redegjør for regjeringens krisepakke

– Vi jobber med tiltak og tilpasninger for å håndtere de utfordringer vi nå ser komme, med anslaget på 35.000 mennesker, sa Støre.

Samtidig må de jobbe med beredskap for å håndtere opp mot 100.000 flyktninger.

– Det er ikke sannsynlig, men vi må ha planer og beredskap for at det kan skje. Da vil vi se innkvarteringer i lagerbygg, haller, teltleiere, sa Støre

Næringslivet i Nord

Regjeringen mener mindre kontakt mellom Norge og Russland får store konsekvenser for norsk næringsliv. Regjeringen vil derfor bidra med en støttepakke til næringslivet, spesielt i Øst-Finnmark.

– Regjeringen bevilger 50 millioner til næringslivet i nord, som rammes hardt av sanksjonene, sa statsministeren.

Både statsminister Støre og tidligere statsminister Erna Solberg, som uttalte seg etter Støre, understreket viktigheten av å stå sammen. Støre sa at han opplever sterk støtte i salen om å stille opp for Ukraina og ukrainske flyktninger.

– Det er en stor styrke for landet vårt; at vi står sammen i krisetid, sa Støre.

– Reagerte senest

Solberg understreket at det er viktig at Stortinget og regjeringen står sammen nå.

-– Den situasjonen vi står overfor nå krever at vi står sammen. At vi gjør vårt beste, at vi mobiliserer de beste ressursene. Jeg kan garantere regjeringen at vi kommer til å bidra både med gode innspill, gode ideer, vår erfaring med å håndtere kriser av denne typen, sa Solberg.

Erna Solberg

Erna Solberg (H)

Også SV støtter grepene som nå gjøres.

– Jeg vil berømme regjeringen for å ta et tydelig grep i solidaritet med det ukrainske folket. Det er bra at vi nå henter flyktninger fra Moldova. Samtidig må vi vurdere andre fordelingsmekanismer for flyktninger, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Erna Solberg kom også med litt kritikk av regjeringen.

– Det er etter vår mening leit å se at Norge var blant landene i Europa som reagerte senest på Ukrainas bønn om hjelp, sa Erna Solberg (H) fra talerstolen i Stortinget etter at Statsministeren var ferdig med redegjørelsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ