– I dag er vi skuffet, svarer Dag Weberg bestemt.
Det korte, men tydelige svaret kommer etter at Olje- og energidepartementet sa nei til vindkraftverk i Åseral fredag.
Han representerer den ene av de to tiltakshaverne som har jobbet for vindkraftprosjektet på Skrenøya.
Mange politikere i kommunen mener de allerede er nok berørt av kraftutbygginger. En stor vannkraftutbygging står på trappene etter at Agder Energi fikk konsesjon for bygging av nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn så langt tilbake som i 2013.
Kunne vippet begge veier
Weberg er lite fornøyd med departementets svar til planer om det planlagte vindkraftverket. Han mener saken fort kunne tatt en annen vending.
– De virket ganske splittet om dette spørsmålet i bygda, sier han.
Weberg bekrefter til NRK at muligheten for å anke ligger åpen formelt sett, men at de ennå ikke har tatt et standpunkt til anke,
Videre forteller han at tiltakshaverne strakte seg langt for å imøtekomme tidligere merknader fra departementet.
– Det opprinnelige planområdet var på 14 000 dekar. Dette reduserte vi med 4000 dekar. Vi har også lagt ned masse tid og penger i dette, utdyper Weberg.
Ikke mot fornybar kraft
Noen som derimot heiser flagget for fredagens nei er Arna Berg som er leder i Nei til vindkraft i Åseral.
– Fordi de sa nei til vindmøller og det er vi veldig glad for, jubler hun.
Berg påpeker at hun ikke har noe imot fornybar kraft, men heller hvor mye en skal legge i det.
– For å si det sånt så er vi ikke imot fornybar kraft, men vi har ofret så mye for vannkraft. Når det har blitt et ja til det nye prosjektet med vannkraftutbygging er det nok for oss, konstaterer hun.
Det er nettopp den argumentasjonen Olje- og energidepartementet har fokusert på for avslaget: den totale belastningen kraftutbyggingen vil koste kommunen.
Milliardprosjekt
Ordfører i Åseral Oddmund Ljosland (Sp) er fornøyd med at det omfattende vannkraftprosjektet i Åseral, med en prislapp på cirka én milliard, har fått grønt lys. Og det er ikke lite som skal gjennomføres.
– Det går ut på heve Langevann i nord med 10 meter, bygge ny dam med Langevann, bygge ny tunnel ifra Langevann ut til Åstøl, nytt kraftverk med Åstøl, småkraftverk på Ljosland og mer.
Ordføreren påpeker at med en «deadline» til nyttår 2020 holder det fint med et prosjekt om gangen.
– Det er klart at det vil bli merkbart de neste årene. Minuset med både vann og vind samtidig var at hvis begge hadde blitt realisert er det klart det hadde blitt et ekstremt arbeidsvolum over kort tid, avslutter han.
