Skjelvende tjeners stein

Arbeidet med den tolkninga av runesteinen på Hogganvik i Mandal kan ta lang tid.

Det mener ekspertene som har tolket steinen, som ble funnet i en hage i Mandal i september .

– Jeg vil si at vi bare er i begynnelsen av tolkninga ennå. Det er mange ting vi skal tenke nøye gjennom før vi er i mål, sier professor Harald Bjorvand ved Universitetet i Oslo.

Mange av runene på den spesielle har ikke ekspertene klart å finne noen god tydning av, men runolog og professor James Knirk har i samarbeid med andre eksperter nå offentliggjort den første tolkninga av innskriften som helhet.

Hogganviksteinen er altså reist til minne om en person som het Skelba-þewaR, eller Skjelvende tjener. Runemesteren NaudigastiR som ristet runene, forteller i innskriften at han også kalles erafaR, eller Jerven.

Hvem var de?

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar i Vest-Agder skriver på sin blogg at Skelba kanskje var en høvding som både Skelba-þewaR og NaudigastiR stod i et troskapsforhold til, og at de kanskje var hans menn.

– I det yngre gammelnorske språket finner vi dessuten i tillegg til ordet skjalfa (skjelve), også et ord skjalf. Sistnevnte er en betegnelse på et høysete i en stormannsgård, en hall. Kanskje er "høysete-tjener" derfor også en mulig tolkning av den gravlagtes navn. Leddet -gastiR/-gjest i NaudigastiR kan det også være rimelig å knytte til roller og symbolikk innenfor et hall-orientert stormannsmiljø i eldre jernalder, skriver Stylegard.

En rekke lønnruner

Neste linje på steinen gir derimot runeekspertene langt større utfordring. Her er det etter alt å dømme risset inn lønnruner, der tekstbudskapet er skjult ved enkel kryptering. Man er ikke sikre på hvilken funksjon slike runer hadde. Det er ikke uvanlig med slike gjentagelser i de eldste runeinnskriftene, og det er mulig at det ligger magiske forestillinger bak.

– Her er det tre a-er og så ei rekke med fem konsonanter etter hverandre. Dette gir ikke noen mening og er ikke et normalt skrivesett. Vi tror at denne rekka med bokstaver fortsertter nederst på steinen, der vi igjen finner to a-runer, to konsonanter og to nye a-runer. Disse 14 runene, aaasrpkfaarpaa, gir ingen mening, sier Jonas Nordby.

LES: Trolig Naudegastirs stein

LES: Hva står det på steinen?

Ekspertene lurer på om to og to av disse tegnene skal sees under ett, slik at de bare utgjør sju runer, og at tegnene danner en kryptert kode. Hvordan dette systemet fungerer vet de ikke nok om, og har ennå ikke kommet fram til noen god løsning.

Skriften tyder på sjelden grav

Stylegar skriver i sin blogg at den mystiske formuleringa "Innenfor/innenifra navet/novet kanskje kan fortelle noe om grava som de forventer å finne under steinen, når arkeologene begynner å grav til våren.

– Én spennende mulighet er at "navet" kan være en omskrivning av runesteinens-eller gravas plassering i midten av en hjulformet steinlegning. Runde steinlegninger med markerte eiker og et gravanlegg i midten er kjent i eldre jernalder, men det er ikke mange av dem, skriver Stylegar.