Trolig Naudegastirs stein

Runesteinen som er funnet på Hogganvik i Mandal er en av Norges eldste og best bevarte. Det slo eksperter fra Kulturhistorisk Museum fast, da de i ettermiddag begynte å tolke runene.

Mannen som en gang risset runene inn kalte seg Naudegastir, og tegnene tyder på at han kan ha gjort dem allerede på 300-tallet, ifølge professor James Knirk.

– De tidligste runesteinene vi har klart å datere sier vi kommer fra rundt 350 etter Kristus. Denne runesteinen viser lite tegn til noe som er nyere, slik at dette burde være fra den tidligste tid, det vil si 300- eller 400-tallet, sier Knirk, som er bestyrer for Runearkivet ved Universitetet i Oslo.

Svært begeistret over funnet

I det provisoriske teltet over den halvt oppreiste runseteinen i hagen på Hogganvik, satt Knirk i ettermiddag og tolket, sammen med runologene Terje Spurkeland og Jonas Nordby.

LES: Kan gi ny kunnskap

Den fremste ekspertisen fra Kulturhistorisk Museum klarte ikke å skjule sin begeistring over det familien Henriksen avdekket, da de forrige lørdag skulle flytte en stein, som i alle år hadde skapt problemer ved plenklippingen.

Da de veltet på stenen så de runene tydelig og satte det i sammenheng med et tidligere funn på gården, datert til rundt år null. Men lite av det som er funnet i Norden overgår lørdagens funn. Steinen har ligget med skriften ned og er godt bevart.

En "førsteutgave"

Det runologene nå sitter og tolker kan kalles en "førsteutgave", for trolig har ingen lest den siden steinen ble risset og lagt ned. Og steinen er risset av en som har kalt seg Naudegastir, ifølge professor James Knirk.

– I den øverste linja leser vi noe som sannsynligvis er personnavn, fordi det ender på gastir - som betyr gjest - og er andre legg i ganske mange personnavn på denne eldste tida. Her ser det ut som om hele navnet er Naudegastir. Skulle vi oversette det til norsk i dag, ville det bli noe sånn som "Nødgjest", men akkurat hva vi skal legge i det, er vi ikke sikre på.

Trolig ei grav

Runesteinen har ligget velvet over det som ser ut til å være en grav. Trolig for en i Naudegastirs familie.

Lørdag har Vest-Agders fylkeskonservator, Frans-Arne Stylegar, innkalt ekspertise med metalldeketor for å sjekke det som kan være ei 1700 år gammel uberørt grav.

– Det å kunne sikre dette arkeologiske funnet av ei grav fra folkevandringstida, som vi kan knytte et personnavn til, er så sjeldent at her må de vitenskaplige hensynene etter min mening veie tyngst, sier Stylegar.

Skandinavias eldste runefunn er fra år 160 etter Kristus. Men en stein med en slik inskripsjon som i Mandal vekker oppsikt langt ut over Norges grenser. Så professor Knirk og hans kollegaer har i dag begeistret gratulert hverandre.

– Ja, det gjør vi. Vi reiser mannsterke ned hit for å se på dette og jobbe med dette. Vi skal også jobbe ut over natta her med kunstig belysning og muligens skal vi også være her i morgen, sier Knirk.