– Skomakaryrket har vorte ganske allsidig. Folk kjem hit med all verdsens ting, seier skomakar Pål Blom Bohre i Arendal.
Han er glad for at regjeringa no skal greie ut moglegheita for momsfritak på reparasjonar og brukte varer.
Sjølv fiksar han alt frå båtkalesjer og smykke, til sko og øksar.
– Det er ingen vits at reparasjonar skal straffe seg for dei som kjem. Så eg synest det høyrest heilt fantastisk ut med momsfritak, seier Bohre.
Momsfritak på brukte varer og reparasjonar har vore eit ønske frå mange det siste året. På den måten kan forbruket reduserast og ein bidreg til å nå klimamåla.
Jobbar med handlingsplan
Denne veka vart temaet teke opp på ein debatt under Arendalsuka.
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) frå Klima – og miljødepartementet seier skatte og avgiftsgrep kan vere ein del av løysinga.
– Samtidig må vi utvikle nye produkt som er mogleg å bruke om att og mogleg å reparere. Vi må også sørgje for at vi har handverkarar som kan gjere jobben, seier Bjørnstad.
Ho fortel at det no blir jobba med ein handlingsplan for sirkulær økonomi der «verktøykassa» blir fylt med ulike tiltak.
– Det er alt frå praktiske grep til lovreguleringar og endringar som tek lengre tid å greie ut og innføre.
Nye varer er for billige
Økonomiprofessor Jarle Møen var ein del av det regjeringsoppnemnde skatteutvalet og til stades under debatten på Arendalsuka.
Han meiner problemet med å få til momsfritak ikkje ligg i marknaden for gjenbruk og reparasjon, men at nye varer er for billig.
– Dei forureinar i landa dei blir produserte og landa har ikkje ein tilstrekkeleg miljøpolitikk. Det gjer det krevjande å få på plass ein effektiv miljøpolitikk i Noreg, seier Møen.
Han meiner det enklaste grepet innanfor momsfritak vil vere å fjerne moms på gjenbruk.
«In» med gjenbruk
I bakgarden hos skomakar Blom er Wenche Sandtveit innom for å hente eit par sandalar ho har fått reparert.
Sandtveit heiar på forslaget om momsfritak på reparasjonar og brukte varer.
– No er det «in» med gjenbruk og det blir billigare for kundane. Det er også bra for miljøet, seier ho.
Skomakar Blom fortel at det er dei eldste som er flinkast til å reparere tinga sine, men at dei også har 12-åringar innom med ranslar som dei ønskjer å fikse.
– Dei lærer nok ein del på skulen om at dei ikkje skal kaste ting og at vi må ta vare på naturen, seier han.