Trodde hester ble gale - var trolig tannpine

– Han virker mye gladere, har mer energi og spiser ordentlig, sier Emilie Braathen fra Rjukan.

Hun har opplevd på nært hold hvordan tannpine påvirker hesten Delight. Etter at hun tok hingsten til tannlegen har hun merket stor forandring i hestens helse og humør.

– Kroppen hans er ikke så stiv lenger, sier hun.

I gamle dager trodde man hester endret personlighet og ble på folkemunne «mannevonde». Som regel endte det med avlivning. I senere tid har ny kunnskap avdekket at adferdsproblemer hos hester kan settes i sammenheng med tannsmerter.

– Smertene ble ikke funnet på den tiden. De hadde blant annet ikke utstyr til å undersøke ordentlig. Så når hesten ble «mannevond» ble den avlivet, sier hesteodontolog, Øyvind Berven.

Stusset på avlivning

Berven er én av kun to utdannede hesteodontologer i Norge. Han var den 16. som ble utdannet i hele verden.

Berven har sett endringen på nært hold. Hans far var også veterinær. Han så derfor mange hester i oppveksten som ble avlivet fordi de ble uberegnelige.

– Jeg stusset på dette fordi de så friske og raske ut. Nå tror jeg at hestene hadde smerter i munnen. Men smertene ble ikke oppdaget på grunn av mangel på utstyr og kunnskap.

Hesteodontolog og universitetslærer, Torbjørn Lundstrøm, er den fremste eksperten på området i Skandinavia. Han sier ny teknologi har ført til en revolusjon innen hestens tannhelse:

– Vi har alle muligheter i dag. Ny hjelpemidler har hjulpet oss til å bedre forstå hvordan hestens munn fungerer, hva som er normalt og hva som er unormalt. En hest som får tannpleie har det absolutt bedre, sier Lundstrøm.

Nye oppdagelser

Det har blitt forsket på tannpine hos hester de senere årene. Lengst fremme er blant annet Sveriges lantbruksuniversitet, mener hesteodontolog, Øyvind Berven.

Såkalt «rasping» av tenner er en vanlig behandlingsmåte for hester. Målet er å fjerne tannspisser som man har trodd har skadet munnhulen.

I et forskningsprosjekt «raspet» man nettopp tennene på en gruppe hester, og gransket utviklingen over tid. Forskerne oppdaget at raspingen kun hadde effekt en kort periode, omkring tre måneder. Dessuten så man at skader i munnen i hovedsak ikke skyldtes spisse tenner, men andre tanndiagnoser. Eksempelvis karies, knekte tenner eller fôr i mellom tennene. Nye kameraer, som kan granske munnhulen, har i den forbindelse vært helt avgjørende.

Tilbake på hesteryggen

Emilie ser på mens Delight blir bedøvet og Berven starter å undersøke hestens munn og tenner.

– Det er litt skummelt å se på. Han har jo hatt mye greier og det er alltid noe nytt å fikse. Jeg håper han ikke får det så vondt, og at han vil spise ordentlig og selvfølgelig at jeg kan ri ham igjen.

Delight har gått til behandling i et halvannet år. Det er viktig med oppfølging. Tannfyllinger slites ned og det er viktig å undersøke om hesten har det bra, sier Berven, med det spesielle yrket.

Stadig flere hestetannleger

Lundstrøm og Berven grunnla i 2017, sammen med andre hesteodontologer, organisasjonen «Nordic College of Equine Dentistry» (NCED). Organisasjonen har blitt internasjonal med 150 medlemmer fra 12 land.

Berven har troen på at hesteodontolog-miljøet skal vokse seg større.

– Det har gått fort. Det er stor interesse for hesters tannhelse og det er store behov for hesteodontologer både i Norge og resten av verden.

Se Delight bli behandlet av hestetannlegen: