– Det er en heldagsjobb å leve under fattigdomsgrensa, fordi hverdagen i seg selv krever så enormt mye.
Småbarnsmor Kaisa Hansen-Suckow og ektemannen Robin har opplevd å være fattige i et av verdens rikeste land.
I flere år opplevde hun selv et system som la en ekstra byrde på skuldrene hennes, i stedet for å gi den hjelpen hun trengte.
Ulike tidsfrister og lite koordinering mellom NAV, kommunen og andre tjenestetilbydere holdt henne våken om natten, forteller hun.
Hennes fanesak har derfor vært at familier som trenger hjelp, skal få én person å forholde seg til.
I 2017 startet forskningsinstituttet NORCE og Kristiansand kommune prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst som skulle adressere nettopp dette: Å hjelpe familier ut av fattigdom ved hjelp av én familiekoordinator.
Nå kan modellen de har jobbet med vise til oppløftende resultater.
I 2021 fortalte Kaisa og mannen hennes om livet sitt i kortfilmen «Så er spørsmålet, hadde de egentlig råd til det før òg?» som ble lansert i Aftenposten.
Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK– Ingen «quick fix»
I prosjektet har over 270 familier fått tildelt en familiekoordinator som skal hjelpe med blant annet arbeid, utdanning, bolig og deltakelse i fritidsaktiviteter.
Prosjektleder i Nye mønstre og forsker i NORCE, Eirin Mølland, sier familiene som har vært med, har et komplekst utfordringsbilde fra start.
– Det er ingen enkel «quick fix» på hvordan komme seg ut av fattigdom.
Mye av det familiekoordinatorene gjør er å hjelpe familiene med det de står i her og nå, forteller Mølland.
– Vårt langsiktige mål er å bryte linken der utfordringer knyttet til lavinntekt går fra en generasjon til den neste.
Nylig la de frem resultater fra forskningen på Levekårskonferansen i Kristiansand.
Prosjektleder i Nye Mønstre Eirin Mølland sier prosjektet fortsetter i drift og at de ønsker å forske videre på hvordan det går med familiene når barna blir voksne.
Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRKDe viste blant annet frem tall fra 88 av familiene som har vært med i prosjektet fra start i 2017.
Av disse familiene var det seks som eide egen bolig da de ble med i prosjektet, mens det nå er 20 av familiene som eier bolig.
55 av familiene var også i kontakt med barnevernet ved start. Det er redusert til 39 familier.
– En systemkritikk
Tallene Nye mønstre viser til her, tror Hansen-Suckow sier mye om hjelpen disse familiene har fått.
Hun mener jobben de har gjort, fortjener mye ros.
– De har klart å adressere kritikken og håpløsheten mange av de som har levd under fattigdomsgrensa, har påpekt i mange år: Man trenger ett menneske å forholde seg til.
Samtidig mener hun at Nye mønstre kan tolkes som en slags systemkritikk i seg selv.
– Når man har gjort systemet så komplekst at man har behov for systemtolker, som familiekoordinatorene på mange måter er, da har man gjort systemet for komplekst.
Å være fattig i et av verdens rikeste land skildrer Hansen-Suckow som ensomt og skamfullt.
– Fattigdom i Norge blir ofte sett på som et symptom for en bakenforliggende årsak, som alltid legger ansvaret på individet, fremfor systemet. Jeg gikk og lett etter tegn på at jeg var dum fordi jeg ikke fikk det til.
En fast del av kommunalt arbeid
Nye mønstre er nå en del av ordinær drift i Kristiansand kommune.
Der har de fått 18 familiekoordinatorer som jobber ut fra Nye mønstre-modellen og hjelper familier med sosiale tjenester.
Prosjektleder Mølland ønsker å skryte av at kommunen har gitt dem rom for å jobbe med modellen over lengre tid.
– Her har man fått lov til å jobbe i flere år, og kommunen har hatt tålmodighet til å teste den ut og forstå at disse problemstillingene ikke er fikset i løpet av to tre måneder.
Hun tror modellen de har skapt, har overføringsverdi til enda flere kommuner i landet.
Eirin Mølland og forskere fra NORCE snakket om prosjektet Nye Mønstre på Levekårskonferansen i Kristiansand nylig.
Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK– Bruker ressursene feil
Flere av familiene i prosjektet har fortalt om et vanskelig møte med det offentlige, der mange sitter med en følelse av å ikke bli forstått, eller selv sliter med å forstå hvordan man kan få hjelp.
Forskerne i Nye mønstre forteller at de har sett store kontraster før og etter hjelpen fra familiekoordinator.
– Nye mønstre har hjulpet folk til å håndtere akutte kriser. Flere opplever at de kan senke skuldrene, sa forsker i NORCE Hilde Danielsen fra presentasjonen under Levekårskonferansen.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier hun vil jobbe videre med å få prosjektet innarbeidet i det kommunale apparatet.
– Det er en måte å arbeide på, som tetter hullet mange familier opplever å falle ned i når de ikke får den hjelpen de trenger.
– Flere familier som søker hjelp fra det offentlige opplever å ikke få den hjelpen de trenger, hva tenker du om det?
– Jeg tenker det er ille. Vi bruker da ressursene på feil måte på reparasjon og behandling i stedet for tidlig forebygging. Det må vi gjøre noe med og satse mer på å gi familier hjelp tidlig.
Toppe sier resultatene fra å ha en familiekoordinator eller lignende hjelp i andre norske kommuner har vist gode resultater.
– Vi har noen kommuner som jobber med lignende arbeid, og mange ser verdien av å ha en fast person som kommunene kan henvende seg til.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at hun har fått gode tilbakemeldinger på det å få én person som kan hjelp seg i møte med sosiale tjenester.
Foto: William Jobling / NRK
