– Den sporar alle fuglar som bevegar seg i området i opptil ei mil unna, seier forskar Anna Nilsson ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).
Ho står ved sida av ein splitter ny fugleradar som instituttet har sett opp på Lista Fuglestasjon i Agder.
Radaren, den andre i sitt slag i Noreg, skal kartleggje trekkfuglar både om våren og hausten.
Målet er å finne ut korleis fuglane trekkjer langs kysten for å redusere konflikt med vindturbinar.
Forskarane skal også sjå på viktige rasteplassar for fuglane langs trekkvegane.
– Det er også ein stad der ein helst bør unngå utbygging av vindkraft, seier Nilsson.
Radaren går rundt ein gong i sekundet for å skanne luftrommet.
Forskar Anna Nilsson ved Norsk institutt for naturforsking fortel at prosjektet har to års varigheit.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKKolliderer med vindturbinar
Prosjektet skal munne ut i eit verktøy som skal lette arbeidet med å plassere vindkraft der det gjer minst mogleg skade.
Seniorforskar Roel May ved NINA er leiar for prosjektet som heiter VisAviS.
Han meiner det er på høg tid å få desse dataene på plass.
– Vi veit at millionar av fuglar trekk langs kysten, men ikkje nøyaktig kvar og når. Den kunnskapen er vag og utydeleg, seier May.
Han fortel at vindturbinar er farlege for trekkfuglar på to måtar:
- Fuglane kan kollidere med dei.
- Dei utgjer ei barriere som gjer at fuglane må fly rundt og dermed brukar ekstra energi.
Målet er at både styresmakter og vindkraftindustrien skal nyte godt av kunnskapen.
Myrsnipe på Lista fyr. – Vadefuglane er talrike og det er mange ulike artar, seier Jan Erik Røer i Birdlife Noreg.
Foto: Jan Erik RøerEit eldorado for fuglesjåarar
Rådgjevar Jan Erik Røer i Birdlife Noreg har jobba som prosjektkoordinator ved Lista Fuglestasjon i over 30 år.
Han fortel at Lista er eit eldorado for fuglesjåarar. Staden er den største landingsplassen i landet for trekkfuglar på veg over Nordsjøen.
Dei første fuglane kjem inn der og dei siste fuglane reiser derfrå.
– Lista har ein heilt unik posisjon i Noreg på grunn av kystlinja. Det er det staden i landet der det er sett flest fugleartar, rundt 340, seier Røer som sjølv er ein ivrig fotograf.
Den andre fugleradaren i Noreg er plassert på Utsira i Nordsjøen.
Prosjektet får også data frå ein fugleradar som Equinor har plassert på den flytande havvindparken Hyvind Tampen i Nordsjøen.
Jan Erik Røer er rådgivar i Birdlife Noreg. Her er han på sporet av ein vandrefalk.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKFlyr mest på natta
– Sjå, der flyr det ein vandrefalk!
Røer har fått «fangst» i kikkerten.
Han forklarer at fugleraderen ikkje kan kjenne att fugleartar, men at vandrefalken ville ha sett «spor» i radaren.
Den splitter nye fugleradaren ved Lista Fuglestasjon skal kartleggje alle trekkfuglar som bevegar seg i området vårt og haust.
Foto: Hans Erik Weiby / NRK– Då kan personen som står her og kikkar trykkje på «radarsporet», tasta inn vandrefalk og så går det inn i basen, seier Røer.
Resultata i basen blir deretter omarbeidde av Norsk institutt for naturforsking (NINA).
Prosjektet er finansiert av Forskingsrådet og havvindnæringa sjølv. Radaren skal kartleggje og registrere fugletrekka i to år, vår og haust.
Prosjektet har en kostnadsramme på 20 millionar kroner.
Ringgås på Lista fyr. – Dei hekkar på Svalbard og trekkjer forbi kysten om våren. Vindturbinar vil vere ein trussel for denne bestanden, seier Jan Erik Røer i Birdlife Noreg.
Foto: Jan Erik RøerHar observert i 33 år
Lista Fuglestasjon har observert fuglar i 33 år og har fått i oppgåve å gjere ei bakkeverifisering av fuglane.
Alt materialet deira kan også koplast med det radaren finn ut av.
Å finne ut kva artar som passerer er viktig fordi nokon av dei kan vere raudlista.
Røer viser til ringgås der heile bestanden trekkjer i løpet av eit par dagar. Dei føl også alltid ei fast rute.
– Eit stort havvindanlegg midt i deira trekkrute, som kunne «kverna opp» heile bestanden, er jo eit typisk skrekkscenario, seier Røer.
Han forklarar at prosjektet uansett berre er ei lita brikke i eit stort puslespel.
For 90 prosent av fuglane er aktive om natta. Då er det ingen som følgjer med på dei.
– Hovuddelen av fuglane har vi derfor ikkje kontroll på, men ved å få eit bilete av hovudtrekkvegane kartlegg vi korleis fuglane trekkjer langs kysten, seier Røer.