Hopp til innhold

Livet med døden: – Forferdelig første gangen

Tomas Gabrielsen er en av noen få mennesker i Norge som jobber med å gjøre døde mennesker om til aske.

– Er det ikke sterkt, spør Tomas Gabrielsen, i det den hvite kista føres inn i ovnen.

Han står med bøyd hode i respekt til den avdøde som nå skal kremeres.

I over ti år har han jobbet med gravferd og kremasjoner.

Livet med døden har blitt naturlig for kirkegårdslederen.

– Det er det eneste vi vet sikkert – vi skal alle dø en gang. Men det snakkes dessverre så sjeldent om, sier han.

En av kistene som skal kremeres ved krematoriet i Kristiansand.

En av kistene som skal kremeres ved krematoriet i Kristiansand denne dagen.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Flere velger kremasjon

Et liv er over.

Og det som en gang var et menneske har ligget i ovnen i halvannen time.

Det er cirka den tida det tar for at en kropp blir til aske.

Kisten føres inn i ovnen med hjelp av to mekaniske metall-armer.

Ovnen må holde minst 750 grader.

Panel som viser hvordan det brenner i kremasjonsovnen.

Et panel på ovnen viser at brennerne holder rundt 900 grader.

Tomas Gabrielsen sjekker at kremasjonsovnen fungerer som den skal

På andre siden av veggen sjekker Gabrielsen at alt går riktig for seg gjennom et lite vindu over ovnsluka.

Raker ut asken

Med hansker og en tre-fire meter lang rake samles asken ned i en beholder under luka.

Tomas Gabrielsen viser frem kulen som skal finmale asken før den legges i urnen.

En kule finmaler asken i denne maskinen før asken til slutt legges i urnen.

Han viser oss gjennom ovnsrommet.

– Det ser jo nesten ut som en stor bakerovn, sier Tomas Gabrielsen og smiler.

Litt galgenhumor må man tydeligvis ha, hvis man skal overleve i denne jobben.

– Når man blir vant til det så er det veldig greit, sier han.

Du er ikke skikkelig utbrent før du er kremert

HUMOR PÅ JOBB: Et skilt på veggen varmer opp arbeidsplassen.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Matlysten forsvant

Men han husker den aller første kremasjonen som om det var i går.

Forgjengeren hans var plutselig blitt syk og Gabrielsen ble regelrett kasta inn i jobben.

– Jeg syntes det var forferdelig første gang jeg skulle være med. Jeg sov ganske dårlig den natta, og hadde lite matlyst på morgenen før jeg skulle på jobb.

Flere tusen kremasjoner senere beskriver han jobben som givende.

Han tenker på den døde menneskekroppen som et skall.

– Det er en jobb vi har vent oss til, dette her. Så jeg syns det er helt i orden.

Tomas Gabrielsen er en travel mann

OMGÅS DØDEN: En telefonsamtale tas ved en av kistene som skal i ovnen i dag.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Kirkegårdslederen har bakgrunn som bonde. Det tror han har hjulpet for å få et naturlig forhold til døden.

– Man blir litt mer vant til dette med livets gang. Det er fint å snakke om og være litt åpen om det.

Les også Store prisforskjeller på kremasjon: - Urettferdig

Kremasjon ved krematoriet i Kristiansand.

Travelt

Ved krematoriet i Kristiansand er det i dag fem kremasjoner. I tillegg er det tre seremonier i kapellet vegg i vegg, og Gabrielsen skal også sette ned to urner i løpet av dagen.

Klokka er ennå ikke 10.30, og det har allerede blitt tre klesskift. Det pipler litt på overleppa.

Tomas Gabrielsen

EN SVIPPTUR INNOM DRESSEN: Tomas Gabrielsen har dressen på når han skal på en urnenedsettelse.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

– Når vi møter folk i sorg, da er det alvor og dressen er på. Men bak her på pauserommet slipper vi maska og har et lite fristed. Her er det veldig godt å være.

Pacemaker-trøbbel

Tilbake i T-skjorta åpner Gabrielsen ovnsluka.

Tusen graders varme gjør at raka må tas i med tjukke hansker.

For første gang lukter det litt brent i lokalet.

Hva er det sprøeste du har opplevd i jobben din?

– Når det kommer lyder som ikke skal være der, er det alltid skummelt. Enten du kjører bil eller jobber med kremasjon så liker man ikke ulyder.

Et par ganger i året så kan det smelle fra ovnen. Da har noen glemt å fjerne pacemakeren i den avdødes kropp.

– Det kan jo være direkte farlig, og i verste fall ødelegge ovnen.

Proteser og rester etter kremasjon

PROTESER: Skruer, hofte- og kneproteser er blant tingene som rakes ut etter en kremasjon. Disse legges i restekassa som sendes til resirkulering.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Har dere noen gang funnet noe spesielt når dere raker ut aska?

– Ja, i fjor oppdaget vi en liten porselenskatt som hadde overlevd 1000 grader. Men det er veldig viktig at folk ikke legger ting i kista. Heldigvis skjer dette veldig sjeldent, sier han.

Tomas Gabrielsen sjekker kremasjonsovnen

Gabrielsen sjekker at alt er som det skal i kremasjonsovnen.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

Byfenomen

I dag er det kun 25 krematorier, og rundt 80 personer som jobber som krematører her til lands.

Stadig flere av oss velger kremasjon, eller urnegrav som Gabrielsen sier.

I 2023 ble 21.582 personer kremert i Norge, noe som utgjør 49 prosent av alle gravleggelser.

Liste over krematorier i Norge

Sted

Navn

Bergen

Møllendal krematorium

Bodø

Salten krematorium

Bærum

Haslum krematorium

Drammen

Drammen krematorium

Gjøvik

Gjøvik krematorium

Halden

Os krematorium

Harstad

Harstad krematorium

Kongsvinger

Kongsvinger krematorium

Kristiansand

Kristiansand krematorium

Kristiansund

Kristiansund krematorium

Lillestrøm

Stalsberghagen krematorium

Narvik

Narvik krematorium

Oslo

Alfaset krematorium

Ringerike

Ringerike krematorium

Røros

Røros krematorium

Sarpsborg

Sarpsborg krematorium

Skien

Skien krematorium

Stavanger

Stavanger krematorium

Steinkjer

Steinkjer krematorium

Tinn

Rjukan krematorium

Tromsø

Sandnessund krematorium

Trondheim

Moholt krematorium

Vestfold

Vestfold krematorium IKS

Ullensvang

Odda krematorium

Ålesund

Ekspander/minimer faktaboks

– Mange gravplasser på Sørlandet og Norge som helhet har dårlig jordsmonn med mye leire. Det betyr at det tar lang tid før en kropp blir til jord igjen. Med kremasjon så har du aska, som ikke tar mye plass i urnen.

Kristiansand Krematorium, Oddernes

Gabrielsen jobber her ved Oddernes kapell i Kristiansand.

Foto: Mairi Macdonald

Men fortsatt er kremasjon et byfenomen, sier Gabrielsen.

– I bygdekommuner så har de god plass på kirkegårdene. I byområder så begynner det å bli trangt om plassen. Da er det viktig å bruke plassen effektivt.

Død som noe naturlig

Han forstår at døden kan være vanskelig å snakke om. Men oppfordrer til å ha tenkt gjennom hva man ønsker at skal skje med kroppen etter døden.

– Det er jo greit at familie og venner vet om du kunne tenke deg kiste- eller urnebegravelse, eller andre spesielle ønsker.

Urnene man bruker hvis ikke annet er bestilt, forteller Tomas Gabrielsen.

Urnene man bruker dersom man ikke har valgt en annen. Asken fra et menneske veier omtrent tre til fem kilo.

Foto: Mairi Macdonald / NRK

At det blir mange spørsmål når folk får vite hva han jobber med, syntes han er naturlig.

– Jeg opplever at det er mange som er nysgjerrige og interesserte i å høre om hva jeg jobber med. Kremasjon og døden har vært veldig tabu, så når jeg åpner opp om jobben min så syntes mange det er fint å prate om.

Hei!

Har du tips til hva min neste sak bør handle om? Eller har du noen tanker eller innspill til denne saken?

Send meg gjerne en e-post. 

Jeg har tidligere blant annet skrevet om nytt drop in-helsetilbud som hjelper mange mennden nye stavkirka som kan bli bygd i Setesdal og om mensen og hvorfor det fortsatt er så flaut å snakke om.

null
Spiller nå
Tusenvis av barn samlet på fotballcup 00:59
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 13 0,92 kr
Dyrest kl. 08 1,13 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4,1 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mai 2023 – mai 2024
    + 5,4 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %