Stadig mindre lek i skolen – ved denne skolen går de mot strømmen

– Det å tenke utenfor boksen og å være litt kreativ er alltid veldig spennende, og det fenger barn.

Det sier pedagogisk leder Marianne Aagesen ved Mosby oppvekstsenter i Kristiansand.

Tirsdag kom den første store forskningsrapporten på seksårsreformen. Evalueringen gjort av Oslo Met viser at det stadig blir mindre lek på norske skoler.

Men på skolen på Mosby i Kristiansand er det leken som er det viktigste.

Karin Stenslund er rektor ved skolen. For fire år siden valgte hun å gå mot strømmen.

Tar leken tilbake

Den gangen følte Stenslund at hun nesten gjorde noe ulovlig, da hun ga førsteklassingene en time frilek daglig.

– Lek skulle være en viktig del av skolehverdagen men har gradvis forsvunnet, sier rektoren.

Stenslund var i utgangspunktet utdannet førskolelærer, men etterutdannet seg for å kunne tre inn i en lederstilling. Slik kunne hun selv jobbe for å få inn sin filosofi i skolen.

– På de fleste skoler er det hvert eneste år noen få elever som virkelig ikke fikser det, som igjen får store konsekvenser for disse barna.

Hun har innlemmet lek i alle klassetrinn, for at alle barna skal føle mestring.

Nå lyttes det til rektoren flere steder i landet, og Mosby-modellen begynner smått å bli et kjent begrep.

Flere statsråder har besøkt Mosby og skryter av skolens læringsmetode.

– Vi har holdt på med dette nå i mange år, og vi begynner å bli knallgode på å lære gjennom lekende aktiviteter. Det vil du se når du går rundt her, at det er så mye læring.

Hennes «Alle med»-prosjekt ønsker å finne ut hvordan skoledagen burde organiseres for at den skal oppleves som god og meningsfylt for elevene, og at alle skal oppleve mestring og læringslyst.

– Vi skal ha alle barn med uansett bagasje. Det skal ikke være mulig å mislykkes i første klasse.

Rektoren tror et slikt fokus kan løse andre samfunnsproblemer senere.

– Trygge barn mobber ikke.

Lek har gradvis forsvunnet

Reform 97 endret skoleløpet fra ni til ti år, og barn begynte på skolen som fem- og seksåringer.

Da dette kullet inntok norske skoler i 1997 var planen et slags førskoleår, med mye lek. Men med kunnskapsløftet noen år senere ble det et økt fokus på læring.

Evalueringen fra Oslo Met viser at lesing, skriving og matte stadig tar større plass.

Professor Elisabeth Bjørnestad ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met er bekymret.

– Det bekymrer meg spesielt at læringen blir satt så i fokus, og særlig bokstavinnlæringen. Det vil jo ta motet av veldig mange femåringer, at de allerede skal begynne å lære å lese og skrive det første halvet året på skolen.

Det har blitt mindre tid til spontan lek på skolen, og klasserommene er mer lærerstyrt viser forskningen.

Elever setter pris på lek

Denne uken mottok kunnskapsminister Tonje Brenna første del av Oslo Mets rapport. Den skal følges opp med mer forskning i klasserom.

– Det sentrale her er at seksåringene må trives i skolen. De må ha et godt første møte med skolen, og de må både leke og lære, sier hun.

Mosby skole har begynt å bli et sted som andre skoler ser til. Der også elevene vet å sette pris på at de får rom til kreativitet og lek.

– Hvis man hele tiden må lese samarbeider man ikke, og man leker ikke så mye sammen. Når man leker kan man bli kjent med hverandre og sånt, sier elev Maida M. Mohamed.

– Dagen før sommerferien er slutt da gleder jeg meg alltid til skolen, legger klassevenninne Lotta Sivertsen Torgrimsen til.