Kommunene bruker mindre penger på hærverk

– Her ser du at de har skrudd ut skruene. Det som er så rart er at de må ha skikkelig verktøy for å klare å løsne det, så det virker planlagt.

Daglig leder i Tybakken barnehage i Arendal, Lisbeth Ryltoft Bertelsen, sukker oppgitt mens hun viser hvor det mangler skruer på et lekeapparat inne på barnehagens uteområdet.

Den siste tiden har barnehagen vært plaget av ubudne gjester som både forsøpler og ødelegger lekeapparat og annet av barnehagens utstyr.

– Apparatene kan bli ustabile og farlige for ungene å klatre på, så vi må hele tiden sjekke om det er sikkert nok, og eventuelt stenge de av, forteller hun.

Barnehagen har nå skjerpet inn på rutinene.

– Hver dag må vi ha en runde og rydde søppel, som glasskår, sneiper og snus, sånn at det er greit for barna å leke her, sier Bertelsen.

Situasjonen snudd på hodet

NRK har forsøkt å finne ut hvor mye hærverk koster norske kommuner, men det fins ingen totaloversikt. I tillegg regner kommunene med at mørketallene er store.

Men NRK har vært i kontakt med flere kommuner som forteller om en positiv trend de siste årene.

• I Stavanger eiendom brukte de cirka 3,3 millioner kroner på å fjerne tagging og reparere knuste vinduer i 2015. Så langt i 2018 har kommunen brukt 1,3 millioner.
• I 2015 brukte for eksempel eiendomsselskapet til Trondheim kommune 2,2 millioner kroner på reparasjoner etter hærverk. Til nå i år har de brukt 320 000 kroner.
• Bymiljøetaten i Oslo kommune bruker cirka 3 millioner kroner i året på å fjerne tagging.
• I etat for bygg og eiendom i Bergen ble det brukt i overkant av 5,7 millioner på utbedring av hærverk i 2017, mot cirka 2,3 millioner kroner så langt i 2018.
• Kristiansand eiendom brukte rett i underkant av 1 million kroner i 2017 på fjerning av tagging og knuste vindusruter.

– For 15–20 år siden utgjorde uforutsette kostnader 85 prosent av vedlikeholdsbudsjettet, mens 15 prosent var planlagt vedlikehold. I 2018 er det snudd på hodet, sier direktør Per-Tore Støen i Trondheim eiendom.

Sier de begår mer hærverk

Til tross for at flere kommuner rapporterer om en markant nedgang i kostnadene knyttet til hærverk, sier derimot ungdommene selv at de begår mer hærverk enn tidligere. Det kommer frem i Ungdata-undersøkelser i norske kommuner.

Forsker og leder for Ungdatasenteret, Anders Bakken, sier at ungdomskriminaliteten har gått tilbake de siste 10–15 årene. Men nå viser Ungdata-undersøkelsen at en langvarig positiv trend kan være i ferd med å snut.

– De siste to årene har vi sett en liten økning i selvrapportert hærverk, spesielt blant gutter, sier Bakken.

Årets undersøkelse viser at prosentandelen som det siste året med vilje har ødelagt eller knust ting (hærverk) er på åtte prosent på ungdomstrinnet og syv prosent på videregående.

– Dette er en av flere indikatorer som går i retning av et brudd i den «skikkelighets-trenden» som vi har sett blant ungdom de siste 10–15 årene, hvor det har vært en ganske tydelig nedgang i ungdomskriminalitet, sier Bakken.

Slik lyktes de

I Trondheim har de jobbet målbevisst med forebyggende arbeid de senere årene, og resultatet er svært positivt, ifølge eiendomsdirektør Per-Tore Støen.

Her er noen av tiltakene som har vist seg å fungere i Trondheim:

• Mange av nybyggene har trefasade, som erfaringsmessig er mindre attraktivt å tagge på enn murfasader.
• Alt av skadeverk utbedres fortløpende
• Det er montert forebyggende innretninger for å hindre hærverk knyttet til vannskader
• Fokus på god belysning av fasader, også i bakgårder
• Fokus på å ha det ryddig rundt eiendommene, ved å rydde bort steiner, søppeldunker, containere osv.
• Ambulerende vektertjeneste som patruljerer i områder hvor det nylig har vært problemer med hærverk
• Byggene brukes store deler av døgnet til ulike aktiviteter