Gerhard og katten Belinda har et helt spesielt forhold. Katten hilser på mange ganger i døgnet og katteelskeren blir like glad hver gang hun stikker innom, for å få en kos.
– Jeg elsker katten og ingen får ta katten fra oss, sier beboer Gerhard Skauge.
Han er én av ni beboere på en demensavdeling ved Presteheia omsorgssenter i Kristiansand. Han har hatt katter hele sitt liv og lyser opp hver gang katten kommer på besøk.
Beboer Gerhard Skauge på Presteheia omsorgssenter lyser opp når katten Belinda kommer på besøk.
Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRKFar lyser opp
– Det har betydd enormt mye, han lyser opp hver gang hun kommer for å få en kos i fanget hans, sier Gerhards datter, Nina Skauge Gauslå, som også jobber på omsorgssenteret.
Katten Belinda fikk fast jobb som miljøterapeut for et halvt år siden, for å skape triveligere omgivelser for beboerne.
Gruppeleder Tonje Eilertsen sier at det ofte kan være en del uro på en demensavdeling. Da hjelper det ofte når beboerne kan sette seg ned med katten.
– Det gir veldig glede, særlig for dem som er vant til å ha katt fra før, sier hun.
Katten Belinda er ansatt som miljøterapeut på omsorgssenteret.
Foto: Hilde Skarvoy Gjestland / NRKEn ekstra sans?
Belinda belønnes for innsatsen. Katten har fullpensjon og eget rom. Hun er ett av stadig flere dyr som bidrar til økt trivsel ved ulike institusjoner. Og kanskje har dyrene en ekstra sans, undrer Berit Johannessen, som forsker på hvordan hunder og katter bidrar til miljøet i sykehjem.
– Det kan av og til virke som om dyrene, både hunder og katter, vet hvem som trenger dem mest, sier hun.
Gerhard Hauge synes i hvert fall ikke at det er noe som kan måle seg med katt. Det betyr en tilværelse med ny mening, for både pus og for Gerhard.
