– Dersom man vil ha samme livsstil som før nå som alt er dyrere, må nesten folk ta av sparepengene, sier Helene Hagen.
Venninnene rundt lunsjbordet i Kristiansand har ikke endret så mye på livsstilen. Selv om de er mer bevisste på matpriser og handler mer klær brukt.
I likhet med mange andre nordmenn tenker de mer på økonomi nå enn de gjorde før.
– Det blir jo mindre sparepenger når mer av lønna går til utgifter og høye renter, sier Ine Gundersen.
Kjenner du deg igjen? Hva trenger du å få svar på for å holde økonomien på rett kjøl? Nederst i saken kan du stille oss spørsmål. Når du har stilt spørsmål, skal vi jakte svarene på hva du bør gjøre. Svarene får du i en ny artikkel på NRKs nettside om noen dager.
Hva skal vi gjøre?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn nå bruker opp sparepengene sine. Det sier Pål Sletten som er seksjonssjef for nasjonalregnskapet.
– Under pandemien sparte husholdningene uvanlig mye, men det avtok gradvis gjennom 2022, sier Sletten.
I 4. kvartal i fjor var spareraten negativ. Det vil si at forbruket var høyere enn inntektene.
Før helga kom nye tall som viser at forbruket fortsatt er høyt.
– Hvis vi ser bort fra bilkjøp, har vareforbruket avtatt gradvis helt siden pandemien. Men forbruket av tjenester har fortsatt å øke, til tross for dyrtid og renteøkninger. Det har overrasket oss litt, sier Sletten.
Astri Kaastrup og Reitna Skara merker at dyrtiden tærer på oppsparte midler.
– Nå som jeg har luka bort en del utgifter lurer jeg på hva man skal gjøre dersom prisene stiger enda mer, sier Astri.
Hva lurer du på? Still spørsmålene dine om økonomi lenger ned i saken.
Har du for eksempel spørsmål om hvordan du kan spare penger på matbudsjettet? Eller hva du kan gjøre for å øke inntekten din?
– Folk vil få bakoversveis
Journalist og forfatter Marie Olaussen driver Instagram-kontoen med det tabloide navnet «Hvordan bli rik». Kontoen har nesten 50.000 følgere.
Stadig oftere får Olaussen meldinger fra fortvilte nordmenn som sliter med økonomien.
Hennes inntrykk er også at de som har bufferkontoer, tærer på dem.
– Jeg opplever at folk er bekymret. Mange er helt skrapa og lever nærmest fra hånd til munn, sier Olaussen.
Hun måtte selv ta grep om egen økonomi for fire år siden. Da hadde hun ikke nok penger til å betale for EU-kontroll på bilen og kredittkortgjelda var skyhøy.
Nå har tobarnsmoren snudd økonomien og har 400.000 kroner i fond og ingen kredittkortgjeld.
– Hva er dine råd til folk for å «redde» sparepengene?
– Første steg er å gå inn i nettbanken og være litt detektiv i eget forbruk. Se på alle trekkene de siste fire ukene og sett et rødt kryss ved alle utgifter du tenker var unødvendig. Da tror jeg noen hver vil få bakoversveis, sier Olaussen.
Andrea Frøyland og Emil Aukan jobber hver eneste helg for å få det økonomiske til å gå rundt.
Huslånet deres har blitt 4000 kroner dyrere det siste året.
– Vi må kutte ned på alt. Når vi har mulighet til å være sosiale er det ikke alltid vi kan fordi vi må prioritere økonomien, sier de.
– Gjør oss sårbare
Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener den norske privatøkonomien nå er veldig delt.
– For noen vil 2023 være et helt levelig år mens det for andre vil gå i helt feil retning, sier han.
Kvadsheim sier en undersøkelse i høst viste at en million nordmenn ikke har nok penger tilgjengelig til å betale en utgift på 19.000 kroner.
– Nå er det kanskje enda flere som mangler denne bufferkontoen. Det gjør oss veldig sårbare og kan føre til at flere familier får problemer utover 2023, sier han.
Still spørsmålet ditt her. Det er helt sikkert flere som lurer på det samme som deg.
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett