Hopp til innhold

Økonomiekspert: – Mange er helt skrapa og lever fra hånd til munn

Ine, Helene og Elisabeth går fortsatt ut og spiser selv om alt har blitt dyrere. Høye priser og stigende renter tærer på nordmenns sparepenger, men hva skjer når sparekontoen er tom?

Ine Gundersen (t.v.), Helene Hagen og Elisabeth Knudsen.

Ine Gundersen (t.v.), Helene Hagen og Elisabeth Knudsen forteller at de er mer bevisste på matpriser når de er på butikken, men prioriterer fortsatt å spise ute.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Dersom man vil ha samme livsstil som før nå som alt er dyrere, må nesten folk ta av sparepengene, sier Helene Hagen.

Venninnene rundt lunsjbordet i Kristiansand har ikke endret så mye på livsstilen. Selv om de er mer bevisste på matpriser og handler mer klær brukt.

I likhet med mange andre nordmenn tenker de mer på økonomi nå enn de gjorde før.

– Det blir jo mindre sparepenger når mer av lønna går til utgifter og høye renter, sier Ine Gundersen.

Kjenner du deg igjen? Hva trenger du å få svar på for å holde økonomien på rett kjøl? Nederst i saken kan du stille oss spørsmål. Når du har stilt spørsmål, skal vi jakte svarene på hva du bør gjøre. Svarene får du i en ny artikkel på NRKs nettside om noen dager.

Hva skal vi gjøre?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn nå bruker opp sparepengene sine. Det sier Pål Sletten som er seksjonssjef for nasjonalregnskapet.

– Under pandemien sparte husholdningene uvanlig mye, men det avtok gradvis gjennom 2022, sier Sletten.

I 4. kvartal i fjor var spareraten negativ. Det vil si at forbruket var høyere enn inntektene.

Pål Sletten, seksjonssjef for

Pål Sletten har ansvar for nasjonalregnskapet hos Statistisk sentralbyrå. Han sier folk sitt forbruk fortsatt er overraskende høyt.

Foto: Kristie M. Gutterød

Før helga kom nye tall som viser at forbruket fortsatt er høyt.

Hvis vi ser bort fra bilkjøp, har vareforbruket avtatt gradvis helt siden pandemien. Men forbruket av tjenester har fortsatt å øke, til tross for dyrtid og renteøkninger. Det har overrasket oss litt, sier Sletten.

Astri Kaastrup (t.v.) og Reitna Skaran.

Astri Kaastrup og Reitna Skara merker at dyrtiden tærer på oppsparte midler.

– Nå som jeg har luka bort en del utgifter lurer jeg på hva man skal gjøre dersom prisene stiger enda mer, sier Astri.

Hva lurer du på? Still spørsmålene dine om økonomi lenger ned i saken.

Har du for eksempel spørsmål om hvordan du kan spare penger på matbudsjettet? Eller hva du kan gjøre for å øke inntekten din?

Folk vil få bakoversveis

Journalist og forfatter Marie Olaussen driver Instagram-kontoen med det tabloide navnet «Hvordan bli rik». Kontoen har nesten 50.000 følgere.

Stadig oftere får Olaussen meldinger fra fortvilte nordmenn som sliter med økonomien.

Hennes inntrykk er også at de som har bufferkontoer, tærer på dem.

– Jeg opplever at folk er bekymret. Mange er helt skrapa og lever nærmest fra hånd til munn, sier Olaussen.

Hun måtte selv ta grep om egen økonomi for fire år siden. Da hadde hun ikke nok penger til å betale for EU-kontroll på bilen og kredittkortgjelda var skyhøy.

Marie Olaussen vil hjelpe folk til å få økonomien til å gå rundt i jula.

Forfatter og journalist Marie Olaussen opplever at mange folk blir fysisk uvel av å tenkte på at de må ta en ryddesjau i økonomien.

Foto: Privat

Nå har tobarnsmoren snudd økonomien og har 400.000 kroner i fond og ingen kredittkortgjeld.

– Hva er dine råd til folk for å «redde» sparepengene?

– Første steg er å gå inn i nettbanken og være litt detektiv i eget forbruk. Se på alle trekkene de siste fire ukene og sett et rødt kryss ved alle utgifter du tenker var unødvendig. Da tror jeg noen hver vil få bakoversveis, sier Olaussen.

Emil Aukan og Andrea Frøyland.

Andrea Frøyland og Emil Aukan jobber hver eneste helg for å få det økonomiske til å gå rundt.

Huslånet deres har blitt 4000 kroner dyrere det siste året.

– Vi må kutte ned på alt. Når vi har mulighet til å være sosiale er det ikke alltid vi kan fordi vi må prioritere økonomien, sier de.

Gjør oss sårbare

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener den norske privatøkonomien nå er veldig delt.

– For noen vil 2023 være et helt levelig år mens det for andre vil gå i helt feil retning, sier han.

Hallgeir Kvadsheim, intervju om studentbudsjett

Hallgeir Kvadsheim sier folk bør være mer bevisste på de store utgiftene som renta på boliglån og prisen på forsikringer. – Prøv å få disse utgiftene ned, sier han.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Kvadsheim sier en undersøkelse i høst viste at en million nordmenn ikke har nok penger tilgjengelig til å betale en utgift på 19.000 kroner.

– Nå er det kanskje enda flere som mangler denne bufferkontoen. Det gjør oss veldig sårbare og kan føre til at flere familier får problemer utover 2023, sier han.

Still spørsmålet ditt her. Det er helt sikkert flere som lurer på det samme som deg.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %