Hopp til innhold

Glapp på oljen - vil bli verdensledende på havvind: – Toget går nå

Sørlandet glapp på første del av det norske oljeeventyret. Nå kommer havvind som et nytt eventyr. Denne gangen viser Sørlandet muskler med et unikt samarbeid i håp om å ta mest mulig av kaka.

Kjell O. Johannessen justert

Prosjektleder Kjell O. Johannessen, mener bedrifter på Sørlandet har gode forutsetninger til å bli beste i verden på utstyr og kompetanse til flytende havvind.

Foto: Mads Nielsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Lille julaften 1969 fant Philips olje på Ekofisk. Næringslivet på Sørlandet satt stille i båten. Rogaland ga gass. Stavanger ble landets oljehovedstad.

Senere klarte Sørlandet å ta sin del av oljeeventyret. Landsdelen har i dag verdensledende bedrifter innen solceller og batterier, kraner til sjøs, boreutstyr, stabilisering og bølgebevegelse.

Denne kompetansen vil de nå snu mot flytende havvind. Poenget er å øke levetiden på turbinene, som er utsatt for stor slitasje. Det handler om å få kostnadene ned og lønnsomheten opp.

Vindmøller eid av Equinor. Utenfor kysten av Skottland.

Disse vindmøllene er eid av Equinor og står utenfor kysten av Skottland.

Foto: Øyvind Gravås

Større batterier

Et annet eksempel er å utvikle store batterier for lagring av strøm, slik at bruken og salget kan styres.

Her kan det være en bigevinst ved å klare å lage batterier både til vindturbiner og vogntog. Altså fremtidens vogntog for det samme skiftet vi har sett på biler.

Elkem i Kristiansand forsker på anoden til batteriet. Et steinkast unna forsker Glencore på katoden til batteriet.

Ingen vet hva utfallet blir. Det kan bli et batteri til hver turbin, eller et batteri til flere vindturbiner.

Kjell O. Johannessen

Kjell O. Johannessen, prosjektleder Samhandling Agder, viser til en rekke spennende forskningsprosjekter for å utvikle nye løsninger, som igjen skaper og sikrer arbeidsplasser.

Foto: Mads Nielsen / NRK

Samlet styrke

Gode krefter har gått sammen med mål om å bli best i verden på flytende havvind.

Som nok et eksempel på tøffe tider, varslet National Oilwell Varco Norway AS (NOV) mandag at 350 medarbeidere kan miste jobben. En ny runde med nedbemanning skjer som følge av lav etterspørsel.

Samtidig er NOV sitt norske hovedkontor i Kristiansand med i samarbeidet for å finne nye måter å tjene penger på i det grønne skiftet.

Samarbeidet på Sørlandet startet så smått høsten 2019. Nå er både Universitetet i Agder, Agder fylkeskommune, Agder Energi og næringsklyngene Eyde og Node som representerer en rekke bedrifter med på laget.

Enormt behov

EU-kommisjonen har anslått at Europa i 2050 kan få en tredel av strømmen fra havvind.

– Det er enormt, sier prosjektleder Kjell O. Johannessen i Samhandlingsprosjektet Agder uten at han tørr å tallfeste.

Han understreker at havvind alene ikke kan redde alle arbeidsplassene i oljenæringen, men bli ett av mange markeder fremover.

Flere ting skjer samtidig. Verden leter etter grønne og lønnsomme arbeidsplasser. Deler av oljebransjen taper store penger, og spesielt leverandørene på Sørlandet. Så kom korona.

– Jeg tror man har levd for lenge i en boble og trodd at man skal leve godt av olje og gass i mange år. Det tror jeg pandemien som et sjokk har satt inn i en realitet. Det varer ikke så lenge som vi har trodd, sier Johannessen.

Svein Tveitdal, klimarådgiver

Klimarådgiver Svein Tveitdal mener det er svært god timing å satse på flytende havvind nå. Han sier det er nå vi trenger det grønne skiftet, og at vi må komme raskere i gang.

Foto: Hanne Rebecca Nilsen / NRK

– Feil å hjelpe en bransje i solnedgang

Sørlandet kan treffe godt med sitt samarbeid, mener klimarådgiver Svein Tveitdal. Han ser muligheter til å endre bedrifter fra olje til lønnsom grønn virksomhet.

– Toget går nå. Det vil trolig være større investeringer i havvind i Nordsjøen neste år enn i olje og gass. Det er veldig viktig for Norge at vi er på banen raskt, sier Tveitdal.

Han mener det er direkte feil å støtte oljenæringen videre.

– Vi burde heller brukt en god del av de milliardene direkte inn i prosjekter for havvind. Det vil være bra for framtidas arbeidsplasser. Det vil lønne seg på sikt i stedet for å satse på en næring som er i solnedgangen.

– Det haster faktisk veldig. Det er allerede store aktører i gang. Vi er ikke lenger tidlig ute. Vi har levd for lenge i oljeboblen, gjentar Johannessen.

Hele verden som marked

Regjeringen har sagt ja til at selskaper kan søke om konsesjon til prosjekter med havvind i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Det synes Johannessen er fint, men det blir for smått for hans visjoner. De skal jobbe globalt. Det spiller ingen rolle hvor i verden anleggene bygges.

På forsommeren søkte de regjeringen om støtte til et pilotprosjekt.

Den gikk ikke igjennom. Olje- og energidepartementet opplyser at de ikke behandler enkeltsøknader. Men det vanker skryt for satsingen.

– Vi setter stor pris på at næringslivet på Sørlandet vil ta del i det grønne skiftet og vil bruke kompetansen sin fra olje- og gassnæringen til å posisjonere seg i nye næringer som havvind, som kan bli et nytt industrielt eventyr for norske bedrifter, sier politisk rådgiver Erlend Jordal (H).

Erlend Jordal, Informasjonssjef Norsk olje og gass

Politisk rådgiver Erlend Jordal (H) i Olje- og energidepartementet heier på initiativer som det Sørlandet nå tar.

Foto: Norsk olje og gass

Avtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande er blant dem som har spådd at olje- og gassnæringen aldri vil komme tilbake til tidligere høyder.

– Man tror man sitter på en Sareptas krukke som varer evig. Selv når lysene blinker mot deg, later du som ingenting, sa hun til NTB i mai.

Hun pekte på grønn skipsfart, flytende havvind og hydrogen som industriprosjekter som nå trenger drahjelp fra myndighetene, og som kan skape nye arbeidsplasser med lengre holdbarhet enn oljejobbene.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,6 kr
Dyrest kl. 18 1,95 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %